1919 i Storbritannia

Begivenheter i året 1919 i Storbritannia (Det forente kongerike Storbritannia og Irland).

• Monark – Georg V
• Statsminister – David Lloyd George
• Parlamentet – 31. (startet 4. februar

• 1. januar – i Skottland, HMS Iolaire blir slått i stykker når det treffer steiner: 205 dør.
• 3. januar – soldater blokkere Folkestone-havn i en vellykket protest mot å bli returnert til Frankrike.^[1] Denne måneden finner det sted andre mytterier i Frankrike og på tvers av England.^[2]
• 18. januar – Bentley Motors Ltd. opprettes som aksjeselskap i England.
• 21. januar – Dáil Éireann møtes for første gang i Mansion House, Dublin. Det består av medlemmer av Sinn Féin som er valgt ved det irske parlamentsvalget i 1918 og som, i overensstemmelse med deres manifest, ikke har inntatt setene sine Storbritannias parlament, men valgt å erklære en uavhengig irsk republikk. De første skuddene under den irske uavhengighetskrigen, drepte to kongelige irske konstabler i ett bakhold i Soloheadbeg i County Tipperary.
• 23. januar – "Havneopprør" i Glasgow: konfrontasjon mellom hvite og svarte sjømenn i handelsflåten.^[1]
• 27. januar – generalstreik over arbeidstiden ledet av ingeniørarbeidere i Glasgow og Belfast;^[1] i Belfast kollapser streiken etter en måned.
• 31. januar – Slaget ved George Square: hæren blir kalt inn (med tanks) for å håndtere opptøyer og protester for å få en 40-timers arbeidsuke i Glasgow.^[1]

• 3. februar – Éamon de Valera, lederen av Sinn Féin, og to andre fanger rømmer fra Lincoln-fengsel i England personlig arrangert av Michael Collins og Harry Boland.
• 7. april – Original Dixieland Jass Band bringer Dixieland jazz til England og starter en turne på 15 måneder i Hippodromen i London.
• 13. april – Amritsarmassakren: Britiske og Gurkha tropper dreper 379 sikher og skader mer enn 1200 i Jallianwala Bagh i Amritsar i Punjab.
• Mai – Begynnelsen av Tredje anglo-afghanske krig.
• 28. juni – Versaillestraktaten blir underskrevet.
• 19. august – Afghanistan får sin uavhengighet fra Storbritannia.
• 13. oktober – Leeds City FC, fra Football League Second Division, blir kastet ut av Football League i forbindelse med finansielle irregulariteter.^[3]
• 17. oktober – med sammenbruddet av Leeds City, dannes det en ny fotballklubb i byen – Leeds United. Ved at Port Vale overtar den gamle klubbens plass i Football League, må den nye Leeds-klubben minst vente til neste sesong for å kunne få medlemskap i Football League.^[4]
• 21. oktober - Atlas Copco Ltd opprettes som aksjeselskap i Storbritannia.
• 15. desember – kjøttrasjoneringen avsluttes.^[5]
• 25. desember – åpning av Cliftonhill-stadion i Coatbridge, hjemmebane til Albion Rovers FC. I åpningskampen tapte de 2–0 til St Mirren.
• 30. desember – Lincoln's Inn, i London, tar opp sin første kvinnelige bar-student.
• Ikke datert
  • Panacea Society grunnlegges av Mabel Barltrop ("Octavia") i Bedford som Samfunnet til den hellige ånd.
  • ved bokstavelig å bestikke korrupte iranere, forhandlet Storbritannia fram en traktat som tillot å installere britiske rådgivere i hvert eneste regjeringsdepartement.^{[trenger referanse]} Majlis (parlamentet) nektet å ratifisere traktaten.
• Utbruddet av spanskesyken pågår.

• Februar – Richmal Cromptons anarkistiske skolegutt William Brown blir introdusert i den første utgitte Just William-fortellingen, "Rice-Mould" i Home magazine.
• 22. mars – The Children's Newspaper begynner utgivelse.
• Daisy Ashfords roman The Young Visiters (skrevet i 1890 da hun var ni år gammel).
• Gilbert Frankaus roman Peter Jackson, Cigar Merchant: a romance of married life.^[6]
• Dean William Inges første serie med Outspoken Essays.
• John Maynard Keynes' bok The Economic Consequences of the Peace.
• W. Somerset Maughams roman The Moon and Sixpence.
• Siegfried Sassoons The War Poems of Sigfried Sassoon.
• Arthur Graeme Wests posthumt The Diary of a Dead Officer.
• P. G. Wodehouses novellesamling My Man Jeeves.

• 21. januar
  • Eric Brown, testpilot under andre verdenskrig (død 2016)
  • Jim Wallwork, seilflypilot under andre verdenskrig (død 2013)
• 23. januar – Bob Paisley, fotballspiller og manager (død 1996)
• 4. februar
  • Peter Butterworth, skuespiller og komiker (død 1979)
  • John Miller, løytnant-oberst og militær assistent til de kongelige under andre verdenskrig (død 2006)
• 23. februar – Derek Ezra, formann for det nasjonale kullstyre (død 2015)
• 24. februar – Betty Marsden, komedieskuespillerinne (død 1998)
• 5. april
  • Nigel Malim, admiral under andre verdenskrig (død 2006)
  • Charles Parker, produsent av radiodokumentarer (død 1980)
• 9. april – Iain Moncreiffe, seremonimester og slektsforsker (død 1985)
• 20. april – Richard Hillary, pilot og forfatter(død 1943)
• 7. mai
  • Emanuel Hurwitz, fiolinist (død 2006)
  • Joe Mitty, entreprenør og medgrunnlegger av Oxfam (død 2007)
• 9. mai – Arthur English, skuespiller (død 1995)
• 14. mai – Denis Cannan, dramatiker, skuespillerforfatter og manusforfatter (død 2011)
• 18. mai – Margot Fonteyn, født Margaret Hookham, balletdanser (død 1991)
• 6. juni – Peter Carington, politiker (død 2018)
• 15. juni – Eleanor Warren, cellist (død 2005)
• 17. juni – Beryl Reid, skuespillerinne (død 1996)
• 27. juni – John Macquarrie, teolog og prest (død 2007)
• 7. juli – Jon Pertwee, skuespiller (død 1996)
• 10. juli – Ian Wallace, bass-baryton operasanger (død 2009)
• 15. juli – Iris Murdoch, irskfødt romanforfatter og filosof (død 1999)
• 19. juli – Patricia Medina, skuespillerinne (død 2012)
• 26. juli – James Lovelock, forsker, miljøverner og forkjemper for Gaiateorien
• 1. august – Stanley Middleton, romanforfatter (død 2009)
• 15. august – Bernard Barrell, komponist (død 2005)
• 28. august – Godfrey Hounsfield, elektroingeniør og oppfinner, nobelprisvinner i fysiologi eller medisin (død 2004)
• 13. september – Mary Midgley, moralfilosof (død 2018)
• 27. september
  • Peter Coe, friidrettstrener (død 2008)
  • James H. Wilkinson, matematiker (død 1986)
• 2. oktober – Walter Luttrell, oberst og offentlig tjenestemann (født i Australia; (død 2007)
• 4. oktober – John Sawyer, romanforfatter som samarbeidet med sin hustru Nancy Buckingham (død 1994)
• 5. oktober – Donald Pleasence, skuespiller (død 1995)
• 6. oktober – Tommy Lawton, fotballspiller (død 1996)
• 15. oktober – Howard Colvin, arkitekturhistoriker (død 2007)
• 19. oktober – David Pritchard, sjakkspiller (død 2005)
• 22. oktober – Doris Lessing, persisk-født romanforfatter, nobelprisvinner i litteratur (død 2013)
• 23. oktober – John Hunt, offentlig tjenestemann (død 2008)
• 31. oktober – Daphne Oxenford, skuespiller kringkasting (død 2012)
• 15. november – Nova Pilbeam, skuespillerinne (død 2015)
• 19. november – Alan Young, engelskfødt karakterskuespiller (død 2016)
• 20. november – Lucilla Andrews, egyptisk-født romantisk romanforfatter (død 2006)
• 23. november – P. F. Strawson, filosof (død 2006)
• 24. november – David Kossoff, skuespiller (død 2005)
• 6. desember
  • Eric Newby, forfatter av reiseskildringer (død 2006)
  • Leonard E. H. Williams, pilot og forretningsmann (død 2007)
• 11. desember – Cliff Michelmore, programleder kringkasting (død 2016)

• 2. januar – Arthur Gould, rugbykaptein på det walisisk landslaget (født 1864)
• 3. januar – James Hills-Johnes, indiskfødt mottaker av det walisisk Victoria Cross (født 1833)
• 12. januar – Charles Wyndham, manager for skuespillere (født 1837)
• 18. januar – prins John av Storbritannia (født 1905)
• 24. februar – Edward Bishop, rugbyspiller som spilte landskamper for Wales (født 1864)
• 27. februar – Robert Harris, kunstmaler født i Wales (født 1849)
• 20. mars – Pauline Markham, engelskfødt vaudeville-skuespillerinne (født 1847)
• 4. april – William Crookes, kjemiker og fysiker (født 1832)
• 12. juni – Thomas Jeremiah Williams, parlamentsmedlem (MP) for Swansea East (født 1872)
• 14. juni – Weedon Grossmith, humoristisk forfatter, skuespiller og kunstner (født 1854)
• 30. juni – John William Strutt, fysiker, mottaker av Nobelprisen i fysikk (født 1842)
• 13. juli – Theo Harding, rugbyspiller som spilte landskamper for Wales (født 1860)
• 26. juli
  • Edward Poynter, kunstmaler (født 1836)
  • Richard Hughes Williams (Dic Tryfan), forfatter som skrev på walisisk (født 1878)
• 31. juli – Dick Barlow, cricketspiller (født 1851)
• 11. august – Andrew Carnegie, skotskamerikansk filantrop (født 1835)
• 21. august – Laurence Doherty, tennismester (født 1875)
• 15. oktober – Arthur Owen Vaughan (Owen Rhoscomyl), engelskfødt walisisk forfatter (født 1863)
• 17. oktober – James Wolfe Murray, general i hæren (født 1853)
• 18. oktober – William Waldorf Astor, amerikanskfødt finansmann og statsmann (født 1848)
• 25. oktober – Ernest Albert Waterlow, kunstmaler (født 1850)
• 18. desember – John Alcock, flyger, pilot på den første nonstop transatlantiske flyvningen med fly, juni 1919, i en flyulykke (født 1892)