Apikal L

Apikal L, også kalt tungespiss-L, tynn L, lys L, Østfold-L, Halden-L og annet, er en uttalevariant av L-lyden.

En kan på norsk skille mellom lys L, mørk L (laminal L) og tjukk L (retrofleks flapp).^[1] I vanlig østlandsk har en tradisjonelt brukt apikal L, altså uttalt med tungespissen framme i ganen, i ord som «leke», «liker», «sel» og «fele».^[2] I flere dialekter i Østfold har samme L-lyd også blitt brukt etter vokalene a og å i ord som «ball» og «bål».^[2] I disse ordene har en ellers vanligvis brukt mørk, laminal L, uttalt med tunga pressa opp mot ganen.^[2]

Lyden kalles Østfold-L fordi den i norsk primært forekommer i østfolddialekten; i andre dialekter og standard østnorsk er lyden tradisjonelt forbundet med barnespråk, særlig blant barn i barnehagealder, fordi lyden er enklere å uttale enn f.eks. mørk laminal L, men har tradisjonelt blitt avlært når barn kom i skolealder og mestret mer kompliserte L-lyder brukt av voksne og større barn.^[3] Professor i moderne norsk språk Finn-Erik Vinje mener det er «feil når barn fra Oslo-området bruker 'Østfold-L' i dagligtalen».^[4]

Adjektivet 'apikal' betyr i språkvitenskapen det som angår tungespissen og brukes om ulike tungespisslyder.

• Tjukk L (retrofleks flapp)

• Store norske leksikon om dialekter i Østfold