Byarkitekten i Bergen

Byarkitektens kontor var i mange år en del av bygningsvesenet i Bergen med planlegging og oppføring av kommunale byggeprosjekter som hovedoppgave. Stillingen ble etablert i 1898, men ble frem til 1924 benevnt ”Stadsarkitekt”. I 2024 kunngjorde det sittende byrådet i Bergen at det hadde besluttet å legge ned Byarkitekten og Klimaetaten.^[1][2]

Stadsarkitekten var en videreføring av stillingen som kommunal bygningsinspektør, som ble opprettet i 1892 i påvente av ny bygningslov for Bergen og plassert direkte under Magistratens 1. avdeling, som på denne tid omfattet kommunens bygningsadministrasjon. Bygningsinspektøren skulle være kommunens sakkyndige i byggesaker, bl.a. som medlem og sekretær for kommunale byggekomiteer. Han var også den som sto for bygningskontroll under den hektiske spekulasjonsbølgen før byggekrakket i 1899, for øvrig samme år som Bergen fikk sin nye bygningslov. Loven satte strengere krav til byggemeldinger og la sterke restriksjoner på bygging og arealdisponering. Den kom til å gi bygnings- og reguleringsvesenet mange nye oppgaver.

Bergens første stadsarkitekt var Richard Tønnessen. Han ble allerede i 1902 stadskonduktør, som var stadsarkitektens nærmeste overordnede. Da kommunen i 1919 opprettet en egen bygnings- og eiendomsadministrasjon, gikk Tønnessen videre i sin karriere og ble bygningsdirektør. Han ble senere også rådmann for bygningsvesenet.

I de første årene på 1900-tallet var det lite aktivitet, men rundt 1905 startet kommunen flere store prosjekter, blant annet biblioteksbygg og nytt sykehus. Kasper Hassel, som i 1906 ble tilsatt som stadskonduktørens assistent og i 1910 fikk stillingen som stadsarkitekt, begynte arbeidet med slaktehus og skoler. Kommunal innsats på boligfeltet ble etter hvert også nødvendig, og i 1914 vedtok formannskapet å bygge Rothaugenkomplekset, her også med Hassel som arkitekt.

Ved en omorganisering i 1919 ble stillingen lagt inn under Bygningsdirektøren og sideordnet Boligarkitekten, en ny stilling opprettet for å ta hånd om kommunal boligbygging. Dette var et arbeidsfelt som etter bybrannen 1916 krevde ekstraordinære løsninger, og der både Stadsarkitekten og Boligrådets arkitektkontor ble involvert.

I 1924 var det tid for «forenkling» i bygningsvesenet, og Stadsarkitekten fikk kontorfellesskap med Boligarki­tekten. Grensen mellom arbeidsområdene ble mer åpen, og navnet ble endret til Byarkitekt. En hektisk periode for kommunens egen byggevirksomhet var over. Stillingen som Boligarki­tekt ble tatt vekk i 1936.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det full aktivitet igjen, på boligsiden med Husbanken og boligbyggelagene som samhandlings­partnere. Byarkitektens kontor ble styrket med en stilling for kontroll av byggeplaner og av bygging finansiert av Husbanken. Med de store barnekullene fulgte utbygging i nye bydeler, der byarkitekten kom sterkt inn som planlegger og arkitekt.

Opplysninger om Byarkitekten finnes i Byarkitektens arkiv, oppbevart ved Bergen Byarkiv.

• 1898–1900: Richard Tønnessen
• 1901–1905: Th. Bjørnstad
• 1906–1909: Stillingen ble holdt vakant (Stadskonduktørens assistent Kaspar Hassel ivaretok oppgavene)
• 1910–1947: Kaspar Hassel
• 1947–1947: S. Olsen
• 1947–1961: Eystein Michalsen
• 1961–1965: A. Schanke
• 1965–1971: P.E. Lingaas

Bergen bys byarkitekt ble avviklet i 1972 da Bergen ble slått sammen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane.

• Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
• Achen, Henrik von: Bygningsvesenet i Bergen 1830 - 1971, Bergen byarkivs skrifter 1983.

• Byarkitekten - oppslagsverket oVe, artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.
• Bergen Byarkiv