Carlo Otte

Carlo Otte
Født		20. mai 1908[1] Hamburg[2]
Død		24. aug. 1980 (72 år)
Beskjeftigelse		Funksjonær
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Sturmabteilung Schutzstaffel
Utmerkelser		NSDAPs partimerke i gull
Carlo Otte på Commons

Karolus „Carlo“ Otto Wilhelm Max Friedrich Otte (1908–1980) var økonomifunksjonær, Gauwirtschaftsberater for NSDAP i Hamburg og fra 1940 leder av hovedavdelingen for økonomi ved Rikskommissariatet i Norge.^[3]

Otte gikk på realskole fra 1914 til 1923 og tok en handelslære fra 1923 til 1926. Han hadde tidlig interesse for økonomiske spørsmål og lærte seg faget som autodidakt ved å delta på enkeltforelesninger ved Universitetet i Hamburg, uten å ta en formell utdanning. I 1930 meldte han seg inn i NSDAP (medlemsnummer 402.102) samt i SA, og i 1931 i SS (SS-nr. 24.024). Otte var en støttespiller for Hamburgs Gauleiter Karl Kaufmann under «kampårene». Han ble tidlig beskyttet av Hamburgs Gauwirtschaftsberater Gustav Schlotterer, som etter å ha anerkjent Ottes organisatoriske evner, utnevnte ham til sin stedfortreder.^[4]

I 1935 ble Otte etterfølgeren til Schlotterer som NSDAP-Gauwirtschaftsberater i Hamburg, en posisjon han offisielt hadde til 1945. I denne funksjonen hadde han hovedansvaret for «ariseringen» i Hamburg. Intellektuelt var Otte underlegen sin forgjenger Schlotterer og var innledningsvis «ikke i stand til å fylle sin rolle», ifølge en tidligere medarbeider etter 1945. Likevel nøt han full tillit hos Gauleiter Kaufmann, som han viste «lojal hengivenhet». Otte forsøkte å kompensere for sin manglende kompetanse og livserfaring med en arrogant og overlegen opptreden, noe som gjorde at han ikke ble høyt ansett i de hanseatiske økonomiske kretsene i Hamburg.^[5]

I de viktigste «ariseringene» var det i øvrig Ottes mangeårige medarbeider i Gauwirtschaftsamt, Otto Wolff, som hadde ledelsen. Etter at Otte ble sendt til Norge i 1940, ble Wolff også fungerende Gauwirtschaftsberater.

Som Gauwirtschaftsberater hadde Otte nominelt oppgaven å ivareta partiets interesser på det økonomiske området. Faktisk var hans innflytelse mye større, da NSDAPs totalitetskrav ga ham makten til å blande seg inn i alle økonomiske spørsmål innenfor sitt Gau og særlig påvirke besettelsen av de viktigste stillingene i økonomiforvaltningen.^[6]

Høsten 1939 ble Otte sjef for «Führungsstabes Wirtschaft» i Hamburg og dermed den øverste økonomiske lederen i Hansestaden. I 1942 ble Otte utnevnt til senator for skipsfart, handel og industri og rådmann i Hansestaden Hamburg. På grunn av sine oppgaver i Norge utførte han imidlertid ikke disse funksjonene på heltid.

Fra 1940 til 1945 var Otte leder av hovedavdelingen for økonomi og personlig rådgiver for Rikskommissaren i Norge, Josef Terboven i Oslo. I denne funksjonen hadde han en maktstilling som ingen før eller siden har hatt i norsk økonomisk historie. I juli 1942 ble han utnevnt til Rikskommissarens representant for sjøfarten i Norge.^[7]

Mellom den handlekraftige og gjennomslagsdyktige Otte og hans avdelingsledere på den ene siden, og personligheter fra den norske industrien, skipsfarten og økonomiforvaltningen samt myndigheter og foreninger på den andre siden, ble det ofte opprettholdt et tillitsfullt samarbeid. Dette innebar at den norske regjeringen Vidkun Quisling ble omgått, og at det tidvis også oppsto konflikter med denne. I disse sammenstøtene spilte Ottes mindre faglige avgjørelser en rolle, samt hans arrogante opptreden, hvor han tydelig lot de norske nazistiske kollaboratørene, særlig Quisling og den norske innenriksministeren Albert Viljam Hagelin, merke hvem som hadde den økonomiske styringen i Norge.^[8]

Otte opptrådte flere ganger også som forsvarer av den norske økonomien og avviste blant annet overdrevne krav fra Wehrmacht.^[9]

I tillegg til funksjonene i Hamburg og Norge, satt Otte i styrene for flere selskaper:

• Styremedlem i Gemeinnützige Siedlungs AG, Hamburg
• Styremedlem i Nordische Aluminium AG/Hansa Leichtmetall AG, Berlin
• Medlem av representantskapet i Hamburgische Baubank

Fra NSDAP ble Otte tildelt «Winkel für alte Kämpfer» og i 1943 «Det gylne partimerket». Innenfor SS nådde Otte i 1943 graden SS-Oberführer.^[10]

En undersøkelse ved krigsforbryterdomstolen i Oslo konkluderte med at det ikke skulle reises tiltale mot Otte. Saken mot ham ble henlagt. Likevel måtte Otte være tilgjengelig som vitne i andre saker frem til 1948.

I 1949 ble Otte av denazifiseringskomiteen for regjeringsområdet Lüneburg plassert i kategori IV (medløper) med merknaden: «Har støttet nasjonalsosialismen, uten å ha fremmet den vesentlig».^[11]

• Carlo Otte: Jobbskaping er en hederlig tjeneste for folket! En guide til praktisk jobbsøking. Langebartels & J Herrgens, Altona 1934
• Carlo Otte: 50 År Med Tollunion, 50 år med havn. Bjerke Kunstforening, Oslo 1938
• Carlo Otte: Det nye Norge I Det Europeiske samarbeidet og ytterligere bidrag til tysk-norsk samarbeid under krigen. Stenersen, Oslo 1942

• Frank Bajohr: "Aryanisering" I Hamburg. Undertrykkelsen Av Jødiske Entreprenører 1933-1945 (= Hamburgs bidrag til sosial og moderne historie, Volum 35). Kristne, Hamburg 1997, ISBN 3-7672-1302-8.
• Robert Bohn: Reichskommissariat Norwegen. "Nasjonalsosialistisk Reorganisering" og krigsøkonomien (= Bidrag til militærhistorie, Volum 54). R. Oldenbourg Verlag, Munchen 2000, ISBN 3-486-56488-9.
• Robert Bohn (red.): Den tyske regelen i de" Germanske " landene 1940-1945 (= Historiske kunngjøringer, Tillegg 26). Franz Ferdinand Forlag, Stuttgart 1997, ISBN 3-515-07099-0.

• Zeitungsartikel über Carlo Otte in den Historischen Pressearchiven der ZBW