Desentralisert finans

Desentralisert finans (Decentralized Finance/DeFi) er en sektor innen finansindustrien som bygger på blokkjedeteknologi og smarte kontrakter. DeFi-systemer muliggjør desentralisert tilgang til tradisjonelle finansielle tjenester uten mellomledd som tradisjonelle finansinstitusjoner.

Bakgrunn

DeFi-bevegelsen begynte å ta form rundt 2017–2018, drevet av fremveksten av Ethereum-nettverket med sine «smarte kontrakter», selvutførende programmer som automatisk kan utføre finansielle operasjoner når visse betingelser er oppfylt.

Kjerneegenskaper

DeFi-systemer opererer på en desentralisert måte, noe som betyr at beslutningstaking og verifisering av transaksjoner utføres av et nettverk av deltakere (noder) istedenfor en sentral myndighet.

DeFi-økosystemet består av forskjellige desentraliserte applikasjoner, «DApp-er» som tilbyr en rekke tjenester som desentraliserte børser hvor brukerne kan handle kryptovalutaer direkte med hverandre og lånemarkeder for kryptoaktiva.

Dette er av de viktigste bruksområdene for DeFi:[1]

  • Desentraliserte børser (DEX): DEX-er lar brukere handle kryptovaluta direkte med hverandre, uten behov for en sentralisert børs.
  • Lån og utlån: DeFi-plattformer tilbyr muligheten til å låne og låne ut kryptovaluta til andre brukere, ofte med renter som er mer attraktive enn tradisjonelle banker.
  • Stablecoins: Stablecoins er kryptovalutaer som er knyttet til verdien av en stabil eiendel, som for eksempel amerikanske dollar. De tilbyr stabilitet i et ellers volatilt kryptovalutamarked og kan brukes til betalinger, sparing og handel.
  • Yield farming: Yield farming innebærer å låse kryptovaluta i DeFi-protokoller for å tjene renter eller belønninger.
  • Desentraliserte forsikringer: DeFi-forsikringer tilbyr beskyttelse mot tap i DeFi-økosystemet, for eksempel hacking eller smart kontrakt-sårbarheter.
  • Desentraliserte autonome organisasjoner (DAO): DAO-er er organisasjoner som drives av smarte kontrakter på blokkjeden. De gir mulighet for desentralisert styring og beslutningstaking, og kan brukes til å styre alt fra investeringsfond til veldedige organisasjoner.

DeFi kan føre med seg risikoer og utfordringer som økonomiske tap på grunn av smarte kontraktsfeil, samt usikkerhet rundt lovlighet og ansvar.[2] I oktober 2021 utgjorde verdien av eiendeler brukt i desentralisert finans 100 milliarder dollar.[3][4]

Referanser

  1. ^ Kvamme, Renate (30. april 2024). «Hva er desentralisert finans (DeFi)?». forbrukernorge.no. Besøkt 22. august 2024. 
  2. ^ Kruppa, Miles; Murphy, Hannah (30. desember 2019). «‘DeFi’ movement promises high interest but high risk». Financial Times. Besøkt 29. desember 2021. 
  3. ^ «DeFi Tops $100 Billion for First Time as Cryptocurrencies Surge». www.bloomberg.com. 20. oktober 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  4. ^ Stabile, Daniel T.; Prior, Kimberly A.; Hinkes, Andrew M. (31. juli 2020). Digital Assets and Blockchain Technology: US Law and Regulation (engelsk). Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78990-744-5.