Douglas XB-19

Douglas XB-19
Douglas XB-19
Informasjon
Rolle		Bombefly
Produsent		Douglas Aircraft Company
Første flyvning		1941
Utfaset		1946
Status		Pensjonert
Brukt av		United States Army Air Corps
Antall produsert		1

Douglas XB-19 var et amerikanskprodusert eksperimentelt langdistansebombefly, som opererte mellom 1941 og 1946. I bruksperioden var flyet det største bombeflyet man hadde bygd for United States Army Air Forces, men ble forbigått i størrelse av Convair B-36 omtrent samtidig med utfasingen i 1946. Flyet ble opprinnelig gitt betegnelsen XBLR-2 (experimental bomber long range).

XB-19-prosjektet var ment å teste flyegenskaper og konstruksjonsteknikker for gigantiske bombefly. Til tross for at fremskritt i teknologi gjorde XB-19 utdatert før den ble fullført, og at produsenten Douglas Aircraft ønsket å avbryte det kostbare prosjektet, følte Army Air Corps at prototypen ville være nyttig for testing. Byggingen tok så lang tid at konkurransen om kontrakter for XB-35 og XB-36 fant sted to måneder før XB-19 fløy for første gang.

Flyet fløy for første gang 27. juni 1941, mer enn tre år etter at byggekontrakten ble tildelt. I 1943 ble Wright R-3350 motorer erstattet med en Allison V-3420-11 V-motor. Etter ferdigstillelse av testing av XB-19, ble det øremerket for konvertering til fraktfly, men de nødvendige endringene ble ikke fullført, og flyet fløy for siste gang den 17. august 1946. Det ble til slutt kondemnert i Tucson i juni 1949.^{[1][trenger referanse]}

Det nyetablerte U.S. Air Force hadde planer om å spare XB-19 for visning i fremtiden, men i 1949 hadde ikke luftforsvaret et program for å lagre historiske fly, og Air Force Museum var ennå ikke blitt opprettet. XB-19 ble derfor hugget opp, men to av dets enorme hovedhjul ble tatt vare på. Et ble satt på utstilling i Hill Aerospace Museum på Air Force Base i Ogden, Utah og det andre har vært utstilt på National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio i «Early Years Gallery» ^{[trenger referanse]}

• Douglas XB-19