Elementær funksjon

En elementær funksjon er en matematisk funksjon av en enkelt variabel, laget ved algebraiske kombinasjoner av en liten gruppe grunnfunksjoner: rasjonale funksjoner, eksponetialfunksjoner, logaritmefunksjoner, trigonometriske funksjoner og den generelle potensfunksjonen.[1][2]

Grunnfunksjonene kan settes sammen ved et endelig antall aritmetiske operasjoner addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. I tillegg regner også sammensatte funksjoner av elementære funksjoner som elementære.[1] Noen definisjoner utvider klassen ved også å inkludere alle inverse funksjoner av elementære funksjoner som elementære.[3]

Elementære funksjoner kan være definert for en reell variabel eller for et komplekst argument.

Elementære grunnfunksjoner

Til de elementære grunnfunksjonene av en reell eller kompleks variabel regnes[1]

  • De rasjonale funksjonene, inkludert polynomfunksjonene
  • Eksponentialfunksjonen
  • Logaritmefunksjonen
  • Trigonometriske funksjoner, inkludert arcus-funksjonene
  • Den generelle potensfunksjonen

Polynomfunksjoner

Polynomfunksjoner

Polynomfunksjoner av en variabel er funksjoner på formen

f ( x ) = a n x n + a n 1 x n 1 + . . . + a 1 x + a 0 {\displaystyle f(x)=a_{n}x^{n}+a_{n-1}x^{n-1}+...+a_{1}x+a_{0}}

hvor a i {\displaystyle a_{i}} er konstanter, og n {\displaystyle n} er graden til polynomet, forutsatt at a n {\displaystyle a_{n}} er ulik null. Polynomfunksjoner er kontinuerlige, glatte og hele.

Rasjonale funksjoner

En rasjonal funksjon er en funksjon definert som forholdet mellom to polynomfunksjoner:

f ( x ) = P ( x ) Q ( x ) {\displaystyle f(x)={P(x) \over Q(x)}}

Her er P {\displaystyle P} og Q {\displaystyle Q} polynomfunksjoner. Definisjonsmengden til en rasjonal funksjon er alle reelle eller komplekse verdier av x {\displaystyle x} som ikke gjør nevneren Q ( x ) {\displaystyle Q(x)} lik null.

Siden en konstant i nevneren også er et polynom, regnes polynomfunksjonene som en delmengde av de rasjonale funksjonene.

Eksponentialfunksjonen

Eksponentialfunksjoner

Eksponentialfunksjonen med grunntall b {\displaystyle b} er en funksjon på formen

f ( x ) = a b x {\displaystyle f(x)=ab^{x}}

der b {\displaystyle b} er et positivt reelt tall.

Grunnformen for denne typen funksjoner er definert med grunntallet e = 2,718...

f ( x ) = e x {\displaystyle f(x)=e^{x}}

Funksjonen er vanligvis formelt definert som en uendelig potensrekke:

e x = i = 0 x i i ! = 1 + x + x 2 2 + x 3 6 + x 4 24 + {\displaystyle e^{x}=\sum _{i=0}^{\infty }{x^{i} \over i!}=1+x+{x^{2} \over 2}+{x^{3} \over 6}+{x^{4} \over 24}+\cdots }

Logaritmefunksjoner

Logaritmefunksjon

Logaritmefunksjonen med grunntall kan defineres som den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen:

y = log b x     x = b y {\displaystyle y=\log _{b}x\ \iff \ x=b^{y}}

Spesielt viktig er funksjonen med grunntall e {\displaystyle e} :

y = log e x = ln x {\displaystyle y=\log _{e}x=\ln x}

Trigonometriske funksjoner

De trigonometriske funksjonene er funksjoner som kan uttrykkes som et forhold mellom sidene i en rettvinklet trekant, når en vinkel i trekanten brukes som funksjonsargument. Grunnleggende funksjoner er sinus, cosinus og tangens. De inverse funksjonene betegnes med arcus sinus, arcus cosinus og arcus tangens.

Potensfunksjoner

Den generelle potensfunksjonen har formen

f ( x ) = x c {\displaystyle f(x)=x^{c}}

der c {\displaystyle c} er en konstant. Funksjonen kan uttrykkes ved hjelp av logaritmer, som

x c = e c ln x {\displaystyle x^{c}=e^{c\ln x}}

Eksempler på elementære funksjoner

Til de elementære funksjonene hører

  • Konstante funksjoner, som f ( x ) = 2 {\displaystyle f(x)=2}
  • Funksjoner sammensatt av potens- og rot-uttrykk, som f ( x ) = 2 x 3 2 + x 4 {\displaystyle f(x)=2x^{3 \over 2}+{\sqrt[{4}]{x}}}
  • Hyperbolske funksjoner, som f ( x ) = sinh x {\displaystyle f(x)=\sinh x}
  • Inverse hyperbolske funksjoner, som f ( x ) = arccosh x {\displaystyle f(x)=\operatorname {arccosh} x}
  • Sammensetninger som
f ( x ) = e tan x x 2 + 1 g ( x ) = i ln ( x + i 1 x 2 ) {\displaystyle {\begin{alignedat}{2}f(x)&={e^{\tan x} \over {x^{2}+1}}\\g(x)&=-i\ln(x+i{\sqrt {1-x^{2}}})\end{alignedat}}}

Den siste funksjonen er lik arccos x {\displaystyle \arccos x} i hele det komplekse planet.

Som et eksempel på en funksjon som ikke er elementær kan nevnes gammafunksjonen:

Γ ( z ) = 0 t z 1 e t d t {\displaystyle \Gamma (z)=\int _{0}^{\infty }t^{z-1}e^{-t}dt}

Egenskaper til elementære funksjoner

Ved ikke å inkludere generelle inverse funksjoner oppnår en direkte fra definisjonen at mengden av elementære funksjoner er lukket under de aritmetiske operasjonene, samt sammensetning.

Refereanser

  1. ^ a b c Hans Fredrik Aas (1974). Forelesningsnotater i matematisk analyse. I. Bergen: Matematisk institutt, Universitetet i Bergen. s. 62. 
  2. ^ G. Thomas, R. Finney (1995). Calculus and Analytic Geometry (9th edition utg.). Reading, USA: Addison-Wesley. ISBN 0-201-53174-7. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link) s.573
  3. ^ E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. ISBN 0-00-434347-6.  [Elementary function]


Oppslagsverk/autoritetsdata
MathWorld · NDL