Eremittkolibrier

Eremittkolibrier
Sjaketteremitt (Phaethornis syrmatophorus) Foto: Michael Woodruff
Nomenklatur
Phaethornithinae Jardine, 1833
Populærnavn
eremittkolibrier
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Infraklasse		Moderne nåtidsfugler
Hyperorden		Moderne fugler
Orden		Seilerfugler
Familie		Kolibrier
Underfamilie		Phaethornithinae
Økologi
Antall arter:		39
Habitat:		trelevende
Utbredelse:		Den nye verden (Mexico–Argentina)
Inndelt i
Se liste i teksten!

Eremittkolibrier (Phaethornithinae) er en gruppe med kolibrier (Trochilidae) som inneholder 39 arter, fordelt i seks slekter. Artene finnes kun i Den nye verden, fra Mexico i Nord-Amerika og gjennom Mellom-Amerika til det nordlige Argentina i Sør-Amerika.

Taksonomi

Eremitter er ei basal gruppe med kolibrier, og det er sterk støtte i bevismaterialet for at eremittene er søstergruppen til topazene (Florisuginae). Linjen som førte til dannelsen av topazer og eremitter oppsto for omkring 22,4 millioner år siden (36.9–47.4 Ma), sannsynligvis i sentrale lavereliggende strøk i Sør-Amerika.^[1] En tidligere studie ga svake beviser for at topazene kunne være søster til alle andre kolibrier.^[1]

Beskrivelse

Eremittkolibrier er mindre prangende enn typiske kolibrier (Trochilinae). Fjærdrakten hos disse fuglene domineres av fargene grønn, brun, rødbrun og grå og er typisk mindre fargesterke. Innslag av kinnflekker og brystflekker i sterkere farger er vanlig. Noe innslag av iriserende (metallisk glisende) grønt eller bronse kan finnes på oversiden eller i nakkeregionen hos flere arter. Kjønnene er relativt like. Arter i slekten Phaethornis, med unntak av P. koepkeae, P. philippii og P. bourcieri, har typisk langt, nedoverkrummet nebb.

Habitat

Flertallet eremittkolibrier trives i utkanten av fuktig tropisk skog og fjellområder opp mot 2 000 moh. Noen holder også til i tett underskog eller på mer åpne hogstflater med gjenvekst.

Evolusjon

Moderne forskning bekrefter at Phaethornithinae og Trochilinae (underfamilier) er de to eneste grunnleggende undergruppene blant dagens arter i familien Trochilidae^[2]^[3]. Disse splittet trolig lag for omkring 17 millioner år siden,^[4] på en tid da de sørlige og midtre Andesfjellene trolig ikke oversteg 1 000–1 500 moh. Først sent i miocen og pliocen steg Andesfjellene til nærmere dagens høyder.

Arter og slekter

Artene er inkludert i systematisk rekkefølge og henhold til Handbook of the Birds of the World Alive. Alle norske navn er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening og Avibase^[5], men listen er nødvendigvis ikke komplett.

Eutoxeres (sigdnebber, 2 arter)
- Grønnsigderemitt, Eutoxeres aquila
- Rusthalesigderemitt, Eutoxeres condamini
Ramphodon (1 art)
- Sagnebberemitt, Ramphodon naevius
Glaucis (3 arter)
- Bahiaeremitt, Glaucis dohrnii (også kalt kroknebbkolibri)
- Bronseeremitt, Glaucis aeneus
- Rustbrysteremitt, Glaucis hirsutus
Threnetes (3 arter)
- Båndhaleeremitt, Threnetes ruckeri
- Skjeggstubberemitt, Threnetes leucurus
- Skjeggstubberemitt, Threnetes niger
Anopetia (1 art)
- Caatingaeremitt, Anopetia gounellei
Phaethornis (29 arter)
- Smusseremitt, Phaethornis squalidus
- Strekstrupeeremitt, Phaethornis rupurumii
- Småeremitt, Phaethornis longuemareus
- Tapajoseremitt, Phaethornis aethopygus
- Dvergeremitt, Phaethornis idaliae
- Kanelstrupeeremitt, Phaethornis nattereri
- Mørkstrupeeremitt, Phaethornis atrimentalis
- Stripestrupeeremitt, Phaethornis striigularis
- Gråstrupeeremitt, Phaethornis griseogularis
- (ikke navngitt), Phaethornis porcullae
- Rusteremitt, Phaethornis ruber
- Aymaraeremitt, Phaethornis stuarti
- Okerbukeremitt, Phaethornis subochraceus
- Soteremitt, Phaethornis augusti
- Planaltoeremitt, Phaethornis pretrei
- Skjellstrupeeremitt, Phaethornis eurynome
- Lysbukeremitt, Phaethornis anthophilus
- Hvitskjeggeremitt, Phaethornis hispidus
- Kårdeeremitt, Phaethornis yaruqui
- Grønneremitt, Phaethornis guy
- Sjaketteremitt, Phaethornis syrmatophorus
- Inkaeremitt, Phaethornis koepckeae
- Nåleremitt, Phaethornis philippii
- Floretteremitt, Phaethornis bourcieri
- (ikke navngitt), Phaethornis mexicanus
- Veststjerteremitt, Phaethornis longirostris
- (ikke navngitt), Phaethornis baroni
- Øststjerteremitt, Phaethornis superciliosus
- Stornebberemitt, Phaethornis malaris

Referanser

^ ^a ^b Jimmy A. McGuire, Christopher C. Witt, J.V. Remsen Jr., Ammon Corl, Daniel L. Rabosky, Douglas L. Altshuler, Robert Dudley (2014). Molecular Phylogenetics and the Diversification of Hummingbirds. Current Biology, Volume 24, Issue 9, 5 May 2014, Page 1038. doi:10.1016/j.cub.2014.03.016
^ Bleiweiss, R., J. A. W. Kirsch, & J. C. Matheus. 1994. DNA-DNA hybridization evidence for subfamily structure among hummingbirds. Auk 111: 8–19.
^ Bleiweiss, R., J. A. W. Kirsch, & J. C. Matheus. 1997. DNA hybridization evidence for the principal lineages of hummingbirds (Aves: Trochilidae). Mol. Biol. Evol. 14: 325–343.
^ Bleiweiss, R. 1998. Tempo and mode of hummingbird evolution. Biol. J. Linn. Soc. 65: 63–76.
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening