Felix zu Schwarzenberg
Felix zu Schwarzenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 3. okt. 1800 Český Krumlov[1][2] | ||
Død | 5. apr. 1852[3][4][2] (51 år) Wien[5][4] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militært personell, offiser, soldat, minister | ||
Embete |
| ||
Far | Joseph Schwarzenberg | ||
Mor | Pauline von Arenberg | ||
Søsken | 6 oppføringer Marie Eleonora av Windisch-Graetz Johann Adolf von Schwarzenberg Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg Mathilde von Schwarzenberg Marie Paulina Schwarzenberg Karoline von Bretzenheim | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Gravlagt | Schwarzenberg Vault in Domanín | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Den sorte ørns orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Æresborger av Praha Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen[4] Æresborger av Budapest (–2011) (avslutningsårsak: tilbaketrukket pris, Pest, Buda)[6][7] | ||
Signatur | |||
Felix zu Schwarzenberg på Commons |
Felix zu Schwarzenberg (1800–1852) var en østerriksk politiker, offiser og diplomat.
Liv og virke
Bakgrunn
Felix zu Schwarzenberg ble født den 2. oktober 1800 i Krummau i Böhmen. Han var andre sønn av fyrst Joseph von Schwarzenberg (død 1833) og bror av kardinalen Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg.[8]
Karriere
I 1818 ble han kadett ved et østerriksk rytterregiment, som han forlot med graden rittmester i 1824. Deretter trådte han inn i den diplomatiske tjeneste, hvor han fra 1826 var tilknyttet den østerrikske ambassade i London. Ett år senere ble han forflyttet til Brasil, og deretter Paris, Berlin, og endelig hoffene i Torino og Parma. I 1846 var han gesandt i Napoli.
I mars 1848 ble han utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over en brigade i Nord-Italia; etterhvert fikk han rang som feltmarskalkløytnant. Samme år ble oktoberoppstanden i Wien slått ned.
Statsminister
Schwarzenberg ble 22. november 1848 statsminister og utenriksminister og oppløste i mars 1849 riksdagen i Kremsier. Hans visjon var en militær-eneveldig regjert østerriksk enhetsstat. Med russisk hjelp slo han ned det ungarske opprøret, og var rådgiver for Franz Josef I ved innføringen av nyabsoluttismen.
Schwarzenberg var, har hans nærmeste betrodde sagt, «en kald, jernhard, ubøyelig sjel, en mann av stål».[9] Den østerrikske historikeren Heinrich Friedjung skrev at «den dypeste brist i hans natur bestod i at han misaktet de levende folkekreftene og misforstod alt hva som vellet frem fra dypet».[9] Han skydde ingen midler da det gjaldt å gjenetablere den vaklende statsmaktens autoritet. Opprør i Ungarn og andre riksdeler ble hensynsløst undertrykket.[9]
På samme tid ble det gjennomført en hel rekke reformer, blant annet innen statsforvaltning, rettsvesen, finansvesen og jordlover. Østerrike gjenvant innen relativt kort tid sin styrke som den ledende makt i Mellom-Europa. Preussen ble tvunget til å oppgi sin «unionspolitikk» i 1850. Schwarzenberg anså seg i 1851 sterk nok til å suspendere den grunnloven som var blitt utferdiget i 1849, men aldri hadde trådt i kraft, og innledet dermed en lang tid av reaksjon.[9]
Fyrst Schwarzenberg døde av et slaganfall den 5. april 1852 i Wien, i en alder av 51 år.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000701627, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Schwarzenberg, Felix Fürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heti Világgazdaság, «Sztálin és Haynau többé nem budapesti díszpolgár», supports qualifier sluttdato, avslutningsårsak, verkets språk ungarsk, utgitt 23. mars 2011, besøkt 3. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q115570772, Horváth J. András, «Díszpolgárok Pest-Budán és Budapesten (1819-1947)», supports qualifier tidspunkt, plassering, verkets språk ungarsk, hefte 25, utgitt 1996, besøkt 3. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andreas Gottsmann (2010). «Schwarzenberg, Felix Ludwig Johann Nepomuk Friedrich Fürst zu». Neue Deutsche Biographie.
- ^ a b c d Schwarzenberg i Nordisk familjebok, 2. utgave, 24. bind (1916). Digital utgave på runeberg.org.
Forgjenger Johann Philipp von Wessenberg-Ampringen | Østerrikes utenriksminister 1848–1852 | Etterfølger Karl Ferdinand von Buol-Schauenstein |