Gherla
| Gherla | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| | |||
| Land |  Romania | ||
| Fylke | Cluj | ||
| Status | By | ||
| Hovedstad | Q16898195 | ||
| Postnummer | 405300 | ||
| Areal | 36,28 km² | ||
| Befolkning | 19 873[1] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 547,77 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 250 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Gherla Gherla (Romania) | |||
 Gherla 47°01′N 23°54′Ø | |||
Gherla på Commons | |||
Gherla (ungarsk: Szamosújvár, tysk: Neuschloss) er en by ved elva Someșul Mic i Cluj fylke i Romania. I 2002 hadde byen 24 083 innbyggere. Den fikk bystatus i 2001.[2]
På byens sørside fantes en romersk castrum som var leir for kavaleriregimentet Ala II Pannoniorum.[3] Den ble bygget i det andre århundret og var del av det nordlige beskyttelsessystemet til den romerske provinsen Dakia, sammen med castrumene Apulum, Potaissa, Cășeiu, Târlișua og Porolossum.[4]
Det finnes få kilder som beskriver hva som skjedde med castrumet etter at keiser Aurelianus bestemte seg for å flytte sine romerske styrker sør for Donau rundt år 271.
1291 er første gang at en landsby kalt Gherlahida blir nevt i dokumenter.[5] Senere ble dette navnet til Gherla, blant annet i et sertifikat utgitt av Ungarns konge Andreas III.[4]
I første halvdel av 16. århundre ble et kongelig slott bygd i byen. Det var kong Johan Zápolya som ga ordre om det, men det var György Martinuzzi som fullførte arbeidet.[6] Fra 1785 brukes det som fengsel.[7]
I 1672 lot fyrsten av Transilvania Mikael I Apafi armenske flyktninger fra tatarenes plyndringstokter bosette seg i byen og byen ble kjent som Armenopolis.[8] Den armensk-katolske katedralen ble bygd mellom 1748 og 1804.[8]
Bilder
-
Den armensk-katolske katedralen -
Synagogen -
Solomon-kirken -
Det armensk-ungarske gravlundet -
Inngangen til fengslet Gherla
Referanser
- ^ 2021 Romanian census, Romanias statistikkbyrå, Wikidata Q106566382, https://www.recensamantromania.ro/rezultate-rpl-2021/rezultate-definitive/
- ^ «LEGE nr.351 din 6 iulie 2001 privind aprobarea Planului de amenajare a teritoriului naţional - Secţiunea a IV-a Reţeaua de localităţi». www.cdep.ro. Arkivert fra originalen 11. august 2014. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ Haynes, Ian (3. oktober 2013). Blood of the Provinces: The Roman Auxilia and the Making of Provincial Society from Augustus to the Severans (engelsk). OUP Oxford. s. 232. ISBN 978-0-19-965534-2.
- ^ a b «:: Primaria Municipiului Gherla ::». www.primaria-gherla.ro. Arkivert fra originalen 26. juli 2010. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ «Gherla împlineşte 724 de ani de la prima atestare documentară». www.actualdecluj.ro (rumensk). Besøkt 21. mai 2020.
- ^ «Castelul din Gherla». www.castelintransilvania.ro (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2021. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ Segel, Harold B. (2012). The Walls Behind the Curtain: East European Prison Literature, 1945-1990 (engelsk). University of Pittsburgh Press. s. 263. ISBN 978-0-8229-7802-2.
- ^ a b Mallows, Lucy (2008). Transylvania (engelsk). Bradt Travel Guides. s. 256. ISBN 978-1-84162-230-9.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Gherla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
Cluj fylke
Aghireșu · Aiton · Aluniș · Apahida · Așchileu · Baciu · Băișoara · Beliș · Bobâlna · Bonțida · Borșa · Buza · Căianu · Călățele · Cămărașu · Căpușu Mare · Cășeiu · Cătina · Câțcău · Ceanu Mare · Chinteni · Chiuiești · Ciucea · Ciurila · Cojocna · Cornești · Cuzdrioara · Dăbâca · Feleacu · Fizeșu Gherlii · Florești · Frata · Gârbău · Geaca · Gilău · Iara · Iclod · Izvoru Crișului · Jichișu de Jos · Jucu · Luna · Măguri-Răcătău · Mănăstireni · Mărgău · Mărișel · Mica · Mihai Viteazu · Mintiu Gherlii · Mociu · Moldovenești · Negreni · Pălatca · Panticeu · Petreștii de Jos · Ploscoș · Poieni · Recea-Cristur · Săcuieu · Săndulești · Săvădisla · Sânncraiu · Sânmartin · Sânpaul · Sic · Suatu · Tritenii de Jos · Tureni · Țaga · Unguraș · Vad · Valea Ierii · Viișoara · Vultureni
