Giring (rotasjon)

Animasjon av girebevegelse i et fly
Tyske navn på de 3 Tait-Bryan rotasjonene, illustrert på et fly.
Skisse av de 3 Tait-Bryan rotasjonene på et skip, her ved engelske navn

Innen fartøydynamikk er giring[1][2] eller dreining[3][4][5] (engelsk: yaw rotation) et stivt legeme sin rotasjon om sin vertikale akse. Det kan for eksempel vise til dreiingen av en bil, båt eller fly. Giring kan oppstå på grunn av ytre påvirkning av vær og vind, eller som et resultat av styring av fartøyet. Noen eksempler hvor giring naturlig oppstår er styring og overstyring på en bil, bruk av sideror på fly, eller ror og sidepropell på båt. Giringen er knyttet til fatøyets kompassretning, som brukes for å oppgi fartsretning eller stevnelei.

Historie

Det første flyet som demonstrerte aktiv styring om alle tre aksene var Brødrene Wright sitt seilfly fra 1902.[6]

Deriverte

Gireraten eller girehastigheten (engelsk: yaw rate eller yaw velocity) er den tidsderiverte av gireposisjonen, og beskriver vinkelhastigheten av denne rotasjonen og oppgis vanligvis i vinkelgrader per sekund eller radianer per sekund.

Giremomentet er komponenten av dreiemomentet om gireaksen, og er en annen viktig parameter innen fartøydynamikk.

Måling

Gireraten kan måles ved å måle bakkehastigheten på to geometrisk separerte punkter på legemet, eller med et gyroskop, eller det kan syntetiseres fra akselerometre og lignende. Det er det primære målet på hvordan sjåfører føler at en bil svinger visuelt.

Gireraten er viktig i elektronisk stabiliserte kjøretøy. Ved svinging med konstant hastighet rundt en konstant radius er den direkte relatert til lateral (sideveis) akselerasjon av kjøretøyet.

Se også

  • Coriolis-kraft
  • Frihetsgrader (mekanikk)

Referanser

  1. ^ «Kap. 2.0 Skip i sjøgang, belastning i bølger – NauticalCampus». Besøkt 31. juli 2022. 
  2. ^ Osnes, Andreas (7. november 2021). «giring – sjøvesen». Store norske leksikon. Besøkt 31. juli 2022. 
  3. ^ «Presisjonslanding av telt i kriseområder - Ole Jørgen Karstensen - Master i kybernetikk og robotikk, juni 2017» (PDF). 
  4. ^ «Norges Luftsportforbund - ØVELSESHÅNDBOKEN Kapittel: 02 (IHB) Dato: 2022-01-01 ØVELSER I LUFTEN» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. juli 2023. Besøkt 25. juli 2023. 
  5. ^ «Norges Luftsportforbund - INSTRUKTØRHÅNDBOK Utgave: 07 (NHB-D-IHB)» (PDF). 
  6. ^ «Aircraft rotations». Glenn Research Center. Besøkt 13. oktober 2018.