Hagenellik
Hagenellik | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Dianthus caryophyllus | |||
Populærnavn | |||
hagenellik[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
Orden | Nellikordenen | ||
Familie | Nellikfamilien | ||
Slekt | Nellikslekta | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
LO — Lav risiko 2023 |
Hagenellik (Dianthus caryophyllus) er en uteplante som stammer fra nellikslekta, som består av ca. 300 arter. Den passer som snittblomst, og kan plantes i vase inne. Planten er blå/grønn i stilk og blader, og består av fargerike velduftende blomster. De kommer i fargene hvit, rosa, orange, burgunder og forskjellige rødnyanser. Planten kan bli opp mot 40 til 50 cm lang. Den blomstrer mellom juni og august. I noen av de varmeste delene av landet kan den overvintre, men hagenelliken føres i dag generelt opp som en ettårig uteplante.
Planting
Hagenellik er opprinnelig en uteplante som trives best utendørs. For at den skal blomstre mest mulig burde den plasseres på området med mye sollys. Når man skal plante den i hagen er det viktig at hele roten kommer under jorda. Pakk godt med blomsterjord rundt og ha i rikelig med vann. Husk å vanne med en gang. Plasser planten i veldrenert jord, da trives den best. Det er viktig å plukke bort døde blomster underveis, da vil blomsten lage nye skudd og formere seg. Hagenelliken passer også som snittblomst, som i en bukett eller alene. Det er viktig å plukke vekk de nederste bladene slik at bakteriefloraen i vannet ikke skal bli for høy. Blomsten foretrekker å bli satt i kaldt vann med næring for snittblomster. Snitt så diagonalt for at snittoverflaten blir større, på denne måten vil blomsten trekke til seg mest mulig vann.
Historie
Planten vokser i vill form rundt middelhavsområdet. Hvordan og når den kom til Norge er usikkert. Ifølge kilder ble hagenellik nevnt av Christian Gartner, kjent som gartner og hagebruksforfatter på slutten av 1600-tallet. Han var trolig den første bygartneren i landet, bosatt i Trondheim. På 1700–1800-tallet vokste interessen for hagenellik, og den ble svært populær i norske hjem.
På midten av 1900-tallet og frem til i dag er nellik ofte brukt i forbindelse med begravelse, og dermed assosierer mange blomsten med sorg. Grunnen til dette er at blomsten ble dyrket i Norge, og var derfor lett tilgjengelig. Plantens holdbarhet som snittblomst (ca. 3 uker) bidro ytterligere til dens popularitet.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagenellik Dianthus caryophyllus som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2023.
Eksterne lenker
- (en) Hagenellik i Encyclopedia of Life
- (en) Hagenellik i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hagenellik hos Artsdatabanken
- (sv) Hagenellik hos Dyntaxa
- (en) Hagenellik hos ITIS
- (en) Hagenellik hos NCBI
- (en) Hagenellik hos The International Plant Names Index
- (en) Hagenellik hos Tropicos
- (en) Kategori:Dianthus caryophyllus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dianthus caryophyllus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dianthus caryophyllus – detaljert informasjon på Wikispecies
- http://www.bakker-norge.com[død lenke] Sist lest 26 Oktober 2015
- http://www.plantearven.no Sist lest 26 Oktober 2015
- http://www.moseplassen.no Sist lest 26 Oktober 2015
- http://www.consideratecandidum.com Sist lest 26 Oktober 2015
- https://nbl.snl.no/Christian_Gartner Sist lest 26 Oktobr 2015