Immunevasjon

Immunevasjon (fra latin: evadere = «unnkomme», «unnslippe») eller på engelsk immune escape er det som skjer når et patogen klarer å unngå å bli stanset av immunsystemet det står overfor. Det kan skje ved hjelp av mutasjoner eller spesifikke mekanisme som gjør at det ikke oppdages eller angripes effektivt av immunsystemet. Begrepet benyttes særlig innen infektiologien som sammenfatning av forskjellige mekanismer hos endogene (f. eks. svulster og mange pioner) eller eksogene patogener (f. eks. virus eller bakterier) for å unnslippe i særdeleshet det adaptive immunforsvar.

De mekanismer som muliggjør en immunevasjon tilhører delvis virulensfaktorene. Immunevasjon skjer i hovedsak med de følgende angrepspunkter:

• Endring av de angrepsmekanismens overfateantistoffer (ved fluktmutasjoner oppstår fluktmutanter, {escape mutants), tildels ved etteraping av kroppsegne epitoper (molecular mimicry). Hos virus med segmenterte genomer kan det dessuten følges av en utveksling av antigener (antigen shift).
• Latensmekanismer for vedvarende nærvær inne i cellene (se lysogen syklus).
• Nedregulering av de egne antigeners syntese.
• Ødeleggelse av immunceller eller induksjon av anergi.
• Innskrenkelse av antigenpresentasjonen eller den forutgående antigenfordøyelse i antigenpresenterende celler.
• Blokkering av T-celle-formidlende cellyse.
• Vekselvirkning med cytokiner eller deres kompetitive hemmelse ved hjelp av virokiner.
• Unnvikelse av en vertscelles apoptose.
• Infeksjon av celletyper som bare ufullstendig kan ble ødelagt av en immunreaksjon (celler med immunprivileg, f. eks. keratinocytter, nevroner eller stammceller).

• S. Modrow, Dietrich Falke, U. Truyen: Molekulare Virologie. 2. Auflage. Spektrum, Heidelberg 2003, ISBN 3-8274-1086-X.
• D. M. Knipe, Peter M. Howley (utg.): Fields Virology. 5. Auflage. Philadelphia 2007, ISBN 0-7817-6060-7, Band 1, s. 316 ff.