Jólasveinn

Jólasveinn («julesvein»), flertall jólasveinar, er skremselsvetter i islandsk folketro og i nær slekt med troll og jotner. Ifølge tradisjonen finnes det i alt tretten jólasveinar, «julesveiner», med navn som Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir. Ordet jólasveinn brukes først i islandske skrifter fra 1600-tallet

De er sønner av den fryktede trollkonen Gryla og Leppaludi. Gryla omtales i norrøn litteratur allerede på 1100-tallet. De har en svart, menneskeetende katt som kalles for jólaköttur («julekatt»), men denne nevnes ikke før på slutten av 1800-tallet.

Gryla var en ufyselig skikkelse som truet med å stappe slemme barn i sekken sin og la «julekatten» ete dem.^[1] Således skal de islandske julesveinene ikke forveksles med den norske julenisse eller folketroens gardvord.

I senere tid har den islandske julesveinen, i likhet med den norske julenissen, mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige julenissen. har den moderne jólasveinn hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske jólasveinar ikke gjorde før i tiden.

13 dager før jul begynner de å komme – én hver dag med noe godt i skoen,^[2] som skal stå klar i vinduskarmen over natta. Hvis barna har vært slemme, får de en gammel potet i skoen.

Referanser

Eksterne lenker

• Vísindavefurinn: Hvað getið þið sagt mér um jólasveina?
• Vísindavefurinn: Í skandínavískri þjóðtrú koma fyrir verur sem kallast nisse eða tomte. Eru til samsvarandi verur í íslenskri þjóðtrú?
• Nöfn jólasveina eftir Árna Björnsson - navn på de islandske julenissene