José María Castro Madriz

José María Castro Madriz
Født		1. sep. 1818 San José
Død		4. apr. 1892 (73 år) San José
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, dommer, diplomat
Embete		Costa Ricas president
Ektefelle		Pacífica Fernández
Far		Ramón Castro y Ramírez
Nasjonalitet		Costa Rica
José María Castro Madriz på Commons

José María Castro Madriz (1818–1892) var en advokat, akademiker, diplomat og politiker fra Costa Rica.

José María Castro Madriz José María Castro Madriz ble født av Lorenza Madriz y Cervantes og Ramón Castro y Ramírez. Han ble utdannet ved Universitetet i León i Nicaragua, hvorfra han ble tildelt en bachelorgrad i filosofi.

Castro Madriz giftet seg med Pacífica Fernández Oreamuno, datter av Manuel José Fernández Chacón, og hun sydde en rød stripe av det liberale parti på flagget til Den mellomamerikanske føderasjon, som representerte fargene til tricoloren. I 1850, på en reise til Frankrike, ble Castro dekorert med Æreslegionen.

Han holdt mange offentlige embeder, både før og etter hans perioder som president. Han var rektor ved det nasjonale universitetet (som han hadde bidratt til å grunnlegge) i seksten år, og han satt i flere perioder som statsråd og ambassadør.

Han ledet også rettsvesenet som øverste dommer i Høyesterett mellom 1860 og frem til 1866 og igjen fra 1870 til 1873.

José María Castro Madriz satt i to omganger som president i Costa Rica, første gang fra 1847 til 1849, og andre gang mellom 1866 og 1868.^[1] Ved begge anledningene ble han forhindret fra å fullføre den egentlige embetsperioden på grunn av militærkupp.

Under sin første administrasjon erklærte han Costa Rica for en uavhengig republikk og hadde planer om å kutte alle båndene mellom Costa Rica og den hendøende mellomamerikanske føderasjon for godt. Han satt også som leder for den lovgivende forsamlingen som president for kongressen av varamedlemmer i 1844–1845 og i den fjerde konstitusjonskonvensjonen fra 1859. Castro var konsekvent kritisk til den politiske innflytelsen til den katolske kirke.

I valget i april 1866 ble han valgt til president for perioden 1866 til 1869. I løpet av denne perioden ble det bygget en brygge i Bahía de Limón, det vil si at en havn ble åpnet. Han inngikk en kontrakt for etablering av en telegrafisk forbindelse mellom Cartago og Puntarenas. I 1868 åpnet han slakteriet San José. Jesús Jiménez Zamora styrtet ham i et militærkupp den 1. november 1868.

I 1879 ble han Costa Ricas ambassadør til nabolandet Nicaragua. Han var senere også sendemann til flere m,ellomamerikanske land, i en periode da båndene igjen ble tettere.

Som minister for utenrikssaker, utdanning, justis, offentlig bistand og religiøse anliggender, var Castro Madriz den mest innflytelsesrike skikkelse i regjeringen til sin svoger, president Próspero Fernández (1882–1885), og han var i stor grad ansvarlig for den antiklerikale lovgivningen vedtatt under den regjeringen. Han var delaktig i utvisningen av biskop Bernardo Augusto Thiel fra landet.

José María Castro Madriz' barnebarn, Rafael Yglesias, var president i Costa Rica fra 1894 til 1902.