Kabudan
Kabudan | |||
---|---|---|---|
جزیره کبودان | |||
Geografi | |||
Plassering | Urmiasjøen | ||
Areal | 31 km²[1] | ||
Lengde | 9 km[2] | ||
Bredde | 4 km[2] | ||
Administrasjon | |||
Land | Iran | ||
Provins | Øst-Aserbajdsjan | ||
Posisjon | |||
Kabudan 37°28′52″N 45°37′41″Ø |
Kabudan, også skrevet Kaboodan, (persisk: جزیره کبودان), aserbajdsjansk: Qoyundağı adası) er den største øya i Urmiasjøen i Iran.[1] Øya ligger i den sørøstlige delen av innsjøen, 85 kilometer sørøst for Tabriz og 50 kilometer sørvest for Urmia, og er administrativt en del av provinsen Øst-Aserbajdsjan. Øya er ubebodd, den er 9 kilometer lang og 4 kilometer bred med et samlet areal på 3 125 hektar.[2][1]
Kabudan har et kupert terreng, hvor den høyeste toppen har en høyde på 1 521 meter over havet, og en steppevegetasjon med spredte eike- og pistasjtrær med nesten femti ulike plantearter.[2][1][3] Øya er tilholdssted for en rekke fuglearter samt for de truede artene iransk dåhjort og armensk villsau, som ble utplassert der i 1895 og 1905.[1][4] Plante- og dyrelivet på Kabudan er sterkt truet som følge av den pågående uttørkingen av Urmiasjøen.[1] Øya er en del av et ramsarområde, en nasjonalpark og et biosfærereservat som omfatter hele Urmiasjøen.[5]
Referanser
- ^ a b c d e f Department of Environment, United Nations Development Porgramme, Global Environment Facilitie. Lake Uromiyeh A Concise Baseline Report. Ahmad Lofti, november 2012. Side 53. Besøkt 1. juni 2020. (en)
- ^ a b c d Lent.az 28. august 2011. Tehranın pis niyyəti: Urmiya gölü qurusun, türklər köçürülsün[død lenke]. Besøkt 1. juni 2020.(az)
- ^ Department of Environment, United Nations Development Porgramme, Global Environment Facilitie. Lake Uromiyeh A Concise Baseline Report. Ahmad Lofti, november 2012. Side 50. Besøkt 1. juni 2020. (en)
- ^ Teheran Times 1. januar 2020. Wild sheep breeding site set up in northwestern Iran. Besøkt 1. juni 2020. (en)
- ^ Department of Environment, United Nations Development Porgramme, Global Environment Facilitie. Lake Uromiyeh A Concise Baseline Report. Ahmad Lofti, november 2012. Side 49. Besøkt 1. juni 2020. (en)