Kenneth D. Bailey

Kenneth D. Bailey
Født		21. okt. 1910[1] Pawnee, Oklahoma
Død		27. sep. 1942 (31 år) Guadalcanal, Salomonøyene
Beskjeftigelse		Offiser
Utdannet ved		Danville High School
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Spring Hill Cemetery and Mausoleum[2]
Utmerkelser		Medal of Honor, Silver Star, Purple Heart
Troskap		USA
Våpenart		USAs marinekorps
Tjenestetid		1935–1942
Militær grad		Major
Enhet		United States Marine Corps
Deltok i		Andre verdenskrig: Slaget om Guadalcanal
Kenneth D. Bailey på Commons

Kenneth D. Bailey (født 21. oktober 1910 i Pawnee, Oklahoma, død 27. september 1942 på Guadalcanal, Salomonøyene) var en amerikansk marineoffiser (major) som ble tildelt Medal of Honor posthumt for sin heroiske oppførsel i kamp under slaget om Guadalcanal i Salomonøyene. Han gjorde seg også fortjent til Silver Star-medaljen under den første landingen på Tulagi i Salomonøyene, i tillegg til utmerkelsen Purple Heart. Med disse utmerkelsene regnes han som en krigshelt fra andre verdenskrig.

Kenneth Dillon Bailey ble født i Pawnee, Oklahoma den 21. oktober 1910. Han flyttet senere til Danville, Illinois med sine foreldre. Han tilbrakte tre år med 130. infanteriregiment og Illionois nasjonalgarde, før han mottok vervet til sin sekondløytnant i marinekorpset den 1. juli 1935. Han ble beordret til Marine Barracks, Pennsylvania, hvor han fullførte et opplæringskurs i Basic School (en skole hvor alle nye USMC-offiserer blir sendt for å lære kunsten og vitenskapen av å være en marineoffiser).

Ved å være med i det 5. marineregimentet ved Marine Corps Base Quantico, Virginia deltok han i manøvrer i San Diego, California og i Karibia. I juni 1938 gikk han med i Marine Detachment ombord på slagskipet USS «Pennsylvania» (BB-38) som offiser for detachment og batterier. Han ble forfremmet til premierløytnant den 19. januar 1939 mens han tjenestegjorde ombord på skipet «Pennsylvania».

En liten tjenesteperiode som Range Officer med Rifle Range Detachment i Quantico fremmet hans posisjon til assistent til treningsoffiseren ved Marine Corps Recruit Depot Parris Island på Parris Island, Sør-Carolina. I desember 1940 ble førsteløytnant Bailey beordret til Guantánamobukta på Cuba, hvor han sluttet seg til 1. marinebrigade. Senere ble han med i det 7. marineregimentet, deretter det 1. marineregimentet, som returnerte til Parris Island ikke lenge etter at han hadde meldt seg til tjeneste. han ble forfremmet til kaptein i mars 1941.

I Quantico ble han i juni 1941 med i 5. marineregiment som kompanisjef. I februar 1942 ble hans enhet omgjort til 1. marine raider-bataljon (1st Marine Raider Battalion). Enheten ble beordret til Marine Corps Recruit Depot San Diego i San Diego, California i april 1942, og kom frem til Tutuila, Amerikansk Samoa den 30. april 1942.

Under invasjonen av Tulagi, Salomonøyene i begynnelsen av Guadalcanal-kampanjen ledet kaptein Bailey en vellykket angrep mot et japansk maskingeværreir. Selv om han ble hardt skadet i angrepet, førte han sitt kompani fremover i kampene inntil han ble evakuert med makt. For sin «iøynefallende tapperhet og dumdristighet» ble han tildelt Silver Star for sine handlinger på Tulagi.^[3] Han ble forfremmet til major den 8. mai 1942.

Senere dro Bailey og hans enhet til Guadalcanal. Som kommanderende offiser av Kompani C og 1. marine raider-bataljon ledet han sine menn i å slå tilbake et japansk angrep. I dette angrepet kjent som slaget om Edson's Ridge som fant sted fra 12. til 14. september hadde japanerne klart å trenge seg gjennom amerikanske linjer. Til tross for en alvorlig skade i hodet kommanderte han sine menn i mer enn ti timer med harde mann-mot-mann kamper. «Hans store personlige tapperhet mens han ble utsatt for konstant og nådeløs fiendtlig ild, og hans ukuelige kampvilje inspirerte hans soldater til høyder av heroiske bestrebelser som gjorde at de kunne slå tilbake fienden og holde Henderson Field.»

Major Bailey ble drept i aksjon den 27. september 1942 da han ledet sine menn inn i et angrep mot japanerne ved Matanikau-elven på Guadalcanal (se Kamper langs Matanikau for flere detaljer). Han ble gravlagt på Guadalcanal, men hans levninger ble i juni 1948 brakt til Spring Hill Cemetery, Danville, Illinois.

For sine tapperlige handlinger på Guadalcanal ble major Bailey tildelt Medal of Honor posthumt.^[3]

For sine bragder og prestasjoner ble Bailey tildelt følgende militære utmerkelser:

• Medal of Honor
• Silver Star
• Purple Heart
• Navy Presidential Unit Citation
• American Defense Service Medal
• Asiatic-Pacific Campaign Medal
• World War II Victory Medal

• Den amerikanske marinens jager USS «Kenneth D. Bailey» (DE-552) ble navngitt etter major Bailey. Byggingen av skipet ble kansellert i 1944.^[3]
• I 1945 fikk den amerikanske jageren USS «Kenneth D. Bailey» (DD-713), som var i tjeneste fra 1945 til 1970, sitt navn etter ham.^[3]

• Denne artikkelen bygger på åpent materiale fra nettsteder eller dokumenter tilhørende United States Marine Corps.
• Denne artikkelen inneholder tekst fra den fritt tilgjengelige boka Dictionary of American Naval Fighting Ships. Denne oppføringen finnes her.
• (en) «Major Kenneth Dillon Bailey, USMC». Who's Who in Marine Corps History. History Division, United States Marine Corps. Besøkt 20. oktober 2007. 
• (en) «Major Kenneth D. Bailey, Medal of Honor, 1942, 1st RaiderBn, Guadalcanal (Medal of Honor citation)». Marines Awarded the Medal of Honor. United States Marine Corps. Arkivert fra originalen 5. mars 2007. Besøkt 22. mars 2006. 
• (en) «Kenneth D. Bailey». Dictionary of American Naval Fighting Ships. Naval Historical Center, Department of the Navy. Besøkt 20. oktober 2007. 
• (en) Shaw, Henry I., Jr. First Offensive: The Marine Campaign for Guadalcanal. Marines in World War II Commemorative Series, United States Marine Corps. Besøkt 20. oktober 2007. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)