Klimaanlegg

Klimaanlegg, komfortkjøling, luftkondisjonering (fornorsket fra det engelske air conditioning), klimakontroll eller klimastyring betegner et anlegg som endrer på lufts egenskaper, hovedsakelig dens fuktighet og temperatur, i avgrensende rom for å gi en ønsket, termisk komfort. I utvidet betydning refererer termen til alle former for kjøling, oppvarming, ventilasjon, luftfiltrering eller disinfeksjon som modifiserer luft. Komfortkjøling brukes gjerne for kjøling av oppholdsrom for mennesker og dyr til en behagelig temperatur.

Klimaanlegg brukes som betegnelse på installasjoner, systemer eller mekanismer som er laget for å stabilisere lufttemperaturen og den relative fuktigheten i en definert, avgrenset og lukket område. Det kan både kjøle og varme – avhengig av behovet til enhver tid. Klimaanlegg er i vanlig bruk i bygninger og biler og har til oppgave å forhindre at luften blir for tørr, fuktig, kald eller varm, avhengig av klimatiske forhold.

Konseptuelt er anvendelsen av klimaanlegg kjent fra Romerriket, der vann ble ledet gjennom veggene på enkelte hus for å kjøle dem.^[1] Lignende teknikker i middelalderske Persia tok i bruk cisterner og vindtårn for å avkjøle bygninger i den varme delen av året.^[2]

Det første storskalaanlegg for elektrisk klimastyring ble oppfunnet og tatt i bruk av Willis Haviland Carrier i 1902.^[3]

I Norge er dette mest kjent i form av bilkjøling og butikkjøling på varme sommerdager. Etter at varmepumper er blitt vanlige i Norge har det også blitt vanlig med komfortkjøling i hjem som en innebygd funksjon i disse. De fleste varmepumper kan brukes som klimaanlegg.^{[trenger referanse]}

I varmere deler av den industrelle verden har komfortkjøling vært svært vanlig fra tidligere av, og utgjør en stor andel av verdens forbruk av energi.

Innenfor luftnedkjøling i private hjem (airconditioning) har over tid betydelige teknologiforbedringer funnet sted, denne utvikling kan deles inn i to faser. Første fasen fra 1960 og fram til 1980 ble innsatsen rettet inn mot å redusere produksjonskostnadene. Prisene på anleggene sank, og markedet ekspanderte ettersom flere fikk råd til å installere dem. Men anleggene var like energikrevende som før. Andre fasen etter 1980 endret teknologiutviklingen sin karakter, der de nye teknologiene ble mer og mer energisparende. Derimot skjedde det lite på kostnadssiden, prisen falt ikke ytterligere. Energipriser steg betydelig i denne fasen. Det gjorde det særlig lønnsomt å framstille anlegg med lavt energiforbruk. Da energikostnadene gikk ned for brukerene, var de villige til å betale desto mer for produktet.^[4] Så produsentene slo om til å produsere dyrere og mer effektive, energisparende Luftnedkjølingsanlegg.

• Varmepumpe
• Luftavfukter