Kragerø stasjon

Foto: Helge Høifødt (2014)
LandNorges flagg NorgeStedKragerøKommuneKragerøOpprettet1927Distanse247,38 kmHøyde3 moh.ArkitektGudmund Hoel og
Eivind GleditschOperatør(er)NSBRehabilitert2022Åpnet2. desember 1927Nedlagt1. januar 1989TjenesterLinje(r)KragerøbanenPlattform(er)1
Posisjonskart
Kragerø stasjon ligger i Telemark
Kragerø stasjon
Kragerø stasjon
Kragerø stasjon (Telemark)
Kart
Kragerø stasjon
58°52′10″N 9°24′53″Ø
Kragerø stasjon på Commons
Godshuset er i dag vinmonopol.
Foto: Jan-Tore Egge

Kragerø stasjon (i Kragerø kommune i Telemark) var endestasjon på Kragerøbanen, den 27 kilometer lange sidebanen mellom Neslandsvatn og Kragerø. Stasjonen åpnet 2. desember 1927 og siste trafikkdag var 31. desember 1988.

Endestasjon for Sørlandsbanen

Kragerø overtok Breviks rolle som Sørlandsbanens endestasjon fra 1927 inntil banen sto ferdig til Nelaug og Arendal i 1935. Post og passasjerer fra Oslo Vestbane som skulle vestover ble omlastet til kystruten i Kragerø. I disse årene gikk det nattog med sovevogner og postekspedisjon fra Oslo til Kragerø, slik det i mer enn 30 år hadde gjort til Brevik.

For å kunne ekspedere passasjerer og gods fra tog til skip, ble Kragerø utstyrt med havnespor, jernbanebrygge og kraner.[1]

Bygningsmassen

Stasjonsbygningen ble tegnet av Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch.[2]

Etter nedleggelsen ble jernbanebygningene i Kragerø tatt i bruk til andre formål. Stasjonsbygningen har huset turistinformasjon, skysstasjon og kontor for havnevesenet. Bygningen ble i august 2020 kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB, som gjennomførte renoveringsarbeider og gjorde stasjonen om til et åpent kulturhus for allmennyttige aktiviteter.[3]

Godshuset er tegnet av Hoel og Ralph Werenskiold, og er nå utsalg for Vinmonopolet. De andre bygningene i stasjonsområdet (lokstall, velferdsbygg, hvilebu, traktorstall og venteskur) er revet, og fylkesvei 38 opptar det meste av den gamle jernbanetraséen ved stasjonen.

Historiske bilder

  • Stasjonen i 1927 Foto: Anders Beer Wilse
    Stasjonen i 1927
    Foto: Anders Beer Wilse
  • Damplokomotiv ved stasjonen i 1934 Foto: Anders Beer Wilse
    Damplokomotiv ved stasjonen i 1934
    Foto: Anders Beer Wilse
  • Innkjøringen til Kragerø i 1927 Foto: Anders Beer Wilse
    Innkjøringen til Kragerø i 1927
    Foto: Anders Beer Wilse
  • Lokstall og innløpet til Tangen tunnel Foto: Anders Beer Wilse (1927)
    Lokstall og innløpet til Tangen tunnel
    Foto: Anders Beer Wilse (1927)
  • Kart over stasjonsområdet Foto: Digitalarkivet
    Kart over stasjonsområdet
    Foto: Digitalarkivet

Referanser

  1. ^ «Svunnen tid. Jernbanekaia i Kragerø.». Kragerø Blad Vestmar. Besøksdato=2024-04-27
  2. ^ Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 218. 
  3. ^ «Eiendommer til allmenn nytte». Sparebankstiftelsen. Besøkt 15. april 2023. «Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsatte ut 2022.» 

Kilder

  • Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 213–224. 

Eksterne lenker

  • (no) Kragerø stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
  • (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Kragerøbanen
Forrige stasjon   Nedlagt stasjon   Neste stasjon
KragerøbanenEndestasjon
Oppslagsverk/autoritetsdata
GeoNames · Sentralt stedsnavnregister