Kritisk infrastruktur
Kritisk infrastruktur er infrastruktur som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.[1]
Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.[2] Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.[3]
Eksempler
Kritisk infrastruktur kan være:[4]
- Kraftverk
- Høyspentledninger og transformatorer
- Undersjøiske kabler
- Rørledninger
- Bakkenett
- Satellittbaserte navigasjonssystemer
- Stamveier
- Jernbaner
- Sjøhavner og lufthavner
- Betalingssystemer
Norge
I den norske sikkerhetsloven er kritisk infrastruktur definert i § 3 som «anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner».[5] I sivilbeskyttelsesloven § 3 er legaldefinisjonen «anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser».[6]
Referanser
- ^ «infratek». Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 13. august 2016.
- ^ St.meld. nr. 22 (2007–2008)
- ^ difi.no Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Niklas Vilhelm, Nasjonal sikkerhetsmyndighet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2015. Besøkt 13. august 2016.
- ^ Lov om endringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klareringsmyndigheter mv.)
- ^ Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
