Langbein

Langbein (engelsk: Goofy) er en tegnefilm- og tegneseriefigur i hundeform som ble skapt av Art Babbitt til Disney-universet. Han opptrådte for første gang i kortfilmen Mickey's Revue i 1932. I de første årene var han kjent som Dippy Dawg på engelsk. I Norge opptrer Langbein blant annet i tegneseriebladet Donald Duck & Co.

Langbein har vært med i mange kjente tegnefilmer. Etter å ha opptrådt sammen med Mikke Mus og Donald Duck i 1930-årene, ble han hovedperson i sin egen serie kortfilmer fra 1939, og videre i mange år gjennom 1940- og 50-årene.

I 1992–93 produserte Disney en TV-serie som het Langbein og sønn. Der blir sønnen hans Max introdusert. I denne serien bor han i en by som heter «Spoonerville». I 1995 hadde Langbein hovedrollen i filmen En langbeint film, som er basert på Langbein og sønn. Oppfølgeren En ekstremt langbeint film ble gitt ut i 2000.

I tegneseriene opptrer Langbein vanligvis sammen med Mikke Mus. I tråd med sitt engelske navn Goofy (= toskete) er han ofte fremstilt som utpreget dum og klønete, dels til frustrasjon for sin gode (og meget intelligente) venn Mikke. I historier der Mikke er amatørdetektiv, får Langbein en «Watson»-rolle som detektivens mindre begavede venn. Noen ganger blir det likevel antydet at Langbein ikke akkurat er dum, men at hjernen hans fungerer på en helt særegen måte som andre ikke lett kan forstå. Til tider kan Langbeins unike intuisjon og perspektiv bli redningen i en kritisk situasjon.

I engelsk original er Langbeins språk noe spesielt, ofte med uvanlige stavemåter som skal vise at han uttaler ordene på en litt rar måte, f.eks. thuh heller enn "the". Han kommer hyppig med utbruddet gawrsh, hans måte å si "gosh!" På norsk er gawrsh noen ganger oversatt til "gubban!"

Langbein har en nevø som heter Ferdinand. Han har en rekke mer eller mindre fjerne slektninger som besøker ham fra tid til annen, blant annet Klossbein, Jungel-Harry og Indiana Beinson. Langbein er venn med Klara Ku og Klaus Knegg. Han har også et alter ego, Super-Langbein, som han forvandles til når han spiser spesielle peanøtter.

Super-Langbein (engelsk Super Goof) ble skapt i 1965 av Del Connell og Paul Murry. Super-Langbein får sine krefter ved å spise en spesiell type super-peanøtter (engelsk super goobers) fra en busk han har plantet i hagen sin. Når han spiser disse nøttene, blir han forvandlet (med lydeffekten TJO-BING) og får supersyn, ultrahørsel og superstyrke. Han kan også fly. Super-Langbein går alltid med "supernøtter" i den blå luen sin. Superdrakten han har på seg er rødt ullundertøy og en blå kappe (mens hans normale lue og sko forblir de samme). Drakten dukker automatisk opp i forbindelse med forvandlingen og blir borte igjen når Langbein forvandles tilbake.

Langt på vei er Super-Langbein en parodi på Supermann (de to heltene har samme farger på drakt og kappe, bare omvendt) Super-Langbein kan når det passer få ganske sære superkrefter, så som "lommelyktsyn" hvis han er på et mørkt sted. Som Super-Langbein er ikke Langbein særlig mye smartere enn han vanligvis er, og han løser som regel sine oppdrag med rå (super)kraft heller enn intelligens.

Det er nærmest en stående vits at ingen av Langbeins venner, selv ikke den meget intelligente Mikke Mus, noen gang skjønner at Langbein og Super-Langbein er den samme. Det spiller tydeligvis ingen rolle at Langbein, selv i "forvandlet" form, fremdeles har nøyaktig samme ansikt, lue og sko (og til overmål heter Super-Langbein).

Den eneste som kjenner Langbeins hemmelige identitet, er hans unge nevø Ferdinand. Han lette en gang etter sin onkel, traff på Super-Langbein og fikk se ham bli forvandlet tilbake til Langbein fordi kraften i supernøtten gikk ut. Langbein innviet Ferdinand i hemmeligheten med supernøttene, og noen ganger opptrer han selv som Super-Ferdinand. Som regel er han da sammen med Super-Langbein som dennes (mer intelligente) hjelper. Nøttene virker altså på alle som spiser dem, ikke bare Langbein, og i noen historier spiser forbrytere tilfeldigvis en av supernøttene og blir midlertidig forvandlet til superskurker som Langbein må bekjempe.

Et typisk trekk i historiene om Super-Langbein er at kraften i en supernøtt kan gå ut når det passer aller dårligst, og da har Langbein gjerne ikke en ny nøtt tilgjengelig i hatten.

Den skurkaktige oppfinneren Ørnulf Ørn er i mange historier Super-Langbeins store erkefiende, kanskje delvis som en parodi på Supermanns kamp mot det onde geniet Lex Luthor.

Super-Langbein eksisterer egentlig bare i sin egen avgrensede gruppe historier. I andre historier, der Langbein opptrer i sin mer tradisjonelle rolle som Mikkes dumme venn, finner han aldri på å svelge en av supernøttene han angivelig skulle ha i hatten -- uansett hvor kritisk situasjonen måtte bli.