Lars Aspeflaten
| Lars Aspeflaten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1924 | ||
| Død | 7. feb. 2010 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lars Aspeflaten (1924–2010) var en norsk advokat og politiker for Venstre.
Tidlig liv og andre verdenskrig
Han ble født og vokste opp i Bamble.[1]
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble han medlem av Milorg i 1941. Han måtte gå i dekning i en periode,[2] og flyktet også til Sverige. Under frigjøringen av Norge i 1945 tjenestegjorde han som personlig livvakt for fungerende riksadvokat Sven Arntzen.[1]
Etterkrigstidens karriere
Etter okkupasjonens slutt fullførte han jusstudier ved Universitetet i Oslo i 1947. Deretter arbeidet han som sekretær for Karl Evang i Helsedirektoratet før han ble ansatt som dommerfullmektig i Tinn og Heddal tingrett. Han fungerte også en periode som konstituert sorenskriver. Han deltok som dommer i rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig, og ved sin død var han kjent som en av de få gjenlevende dommerne fra denne spesielle perioden. I 1951 skiftet han jobb til advokat; fra 1962 var han høyesterettsadvokat. Han arbeidet fra Brevik og Porsgrunn, og var en produktiv forsvarer i Skien og Porsgrunn tingrett.[1]
Aspeflaten var også politisk aktiv, og fungerte som vararepresentant til Stortinget fra Telemark i perioden 1954–1957. Totalt møtte han i ti dager med parlamentariske sesjoner.[3] I 1973 stilte han til valg for Det Liberale Folkepartiet. Han var medlem av Bamble kommunestyre i tjue år og Telemark fylkesting i tolv år.[1]
Aspeflaten var gift de siste seksti én årene av sitt liv.[2] Han døde i februar 2010.[1]
Referanser
- ^ a b c d e Løitegaard, Stein; Frøstrup, Johan Henrik (12. februar 2010). «Minneord ved Lars Aspeflatens bortgang». Telemarksavisa (Norwegian). s. 31.
- ^ a b Thoner, Nina Olsen (10. februar 2010). «Lars Aspeflaten til minne». Telemarksavisa (Norwegian). s. 27.
- ^ «Lars Aspeflaten». Stortinget.no.
