Lilja

For kvinnenavnet, se Lilja (navn)
Diktets siste del er en hyllest til den omsorgsfulle, kjærlige, lidende moderen, Maria. Veien til frelse går via Maria, og hun deler korsets lidelser med Frelseren. Skulpturer fra 1500-tallet, fra Jakopskirken i Chemnitz.

Lilja er et dikt på norrønt/islandsk på 1300-tallet, tilskrevet den islandske munken Eysteinn Ásgrímsson (Øystein Åsgrimsson; død 1361). Diktet er skrevet i versemålet hrynhent, som ligner på dróttkvætt, og har 100 strofer. Formen med 100 strofer var brukt i flere europeiske dikt rettet til jomfru Maria, og de 100 strofene tilsvarte de 100 bokstavene i bønnen Ave Maria.[1] Liljen var et vanlig symbol for jomfru Marias renhet. Diktet har blitt beskrevet som «den strengest bygde dråpa som er overlevert frå norrøn tid»[2], med sine symmetrisk plasserte stev-omkvede.

Selv om diktet i sitt versemål legges seg tett opp til den gamle norrøne diktningen, er det i sitt innhold et uttrykk for den nye tid: kristentroen, Maria-tilbedelsen og det kristne verdensbildet. Diktet skildrer den kristne kosmologien, fra skapelse, via frelse og frem til dommens dag, med vekt på å skildre en dramatisk kamp mellom Gud og Lucifer om menneskets sjel. «Liljaskalden tek utgangspunkt i eit religiøst verdsbilete; han teiknar opp det store verdsdramaet frå byrjing til slutt, og i denne samanhengen plasserer han seg sjølv, i forbøn for sjela si.»[2] Syndsbekjennelsene i diktet følger middelalderens forståelse av de sju dødssyndene.[2]

Innholdet er fra strofe 1 «Indledningsbøn»; fra strofe 6 «Englefaldet»; fra strofe 10 «Skabelsen og syndefaldet»; fra strofe 22 «Bebudelsen. Kristi fødsel»; fra strofe 39 «Kristi fristelse»; fra strofe 46 «Kristi lidelse og død» (altså diktets midtpunkt); fra strofe 61 «Kristus i helvede»; fra strofe 67 «Oppstandelsen. Dommen»; fra strofe 75 «Bøn. Lovprisning».

Utgaver på norsk

Ola B. Johannessen og Knut Ødegård før uroppføringen av Ødegaards Lilja-gjendiktning i Erkebispegården i august 1980.
Foto: André Savik
  • Lilja : et kvad til guds moder. Ved Fredrik Paasche. Aschehoug, 1915. Nytt opplag 1924
  • Alf Hurum komponerte i 1919 en korsuite Lilja; mandskor, hvor han brukte 38 av diktets strofer
  • Lilja. Av Eysteinn Aasgrimsson ; Frå gamalnorsk ved Leonhard Næss. I: Norrøne kristenkvæde. Samlaget, 1928
  • Islandske dikt : frå Sólarljóð til opplysningstid. Norsk omdikting ved Ivar Orgland. Fonna forlag, 1977 ISBN 82-513-0032-0
  • Lilja. Av Broder Eysteinn ; gjendikting ved Knut Ødegård ; illustrert av Bjørn Bjørneboe. Tiden forlag, 1980 ISBN 82-10-01980-5

Referanser

  1. ^ Fredrik Paasche. Norges og Islands litteratur inntil utgangen av middelalderen - Norges litteraturhistorie; bd 1. Aschehoug, 1924
  2. ^ a b c Bjarne Fidjestøl. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: Syn og Segn; nr 4, 1981

Litteratur


Autoritetsdata