Liste over Linuxkjernens støttede datamaskinarkitekturer

Liste over Linuxkjernens støttede datamaskinarkitekturer er en oversikt over de datamaskinarkitekturer som støttes av Linuxkjernen.

  • Alpha instruksjonssett:
    • DEC Alpha
    • Samsung Alpha CPU
  • Analog Devices
    • Blackfin (siden 2.6.22)
  • ARM arkitekturen (32- og 64-biter):
    • Acorn Archimedes og Risc PC serien
    • Allwinner
    • Apple Ax
    • Broadcom VideoCore
    • DEC StrongARM
    • Samsung Exynos
    • Marvell (formerly Intel) XScale
    • Sharp Zaurus
    • HiSilicon
    • iPAQ
    • Palm, Inc.'s Tungsten Handheld[1]
    • Gamepark Holdings' GP2X
    • Open Pandora
    • MediaTek
    • Nokia 770 Internet Tablet
    • Nokia N800
    • Nokia N810
    • Nokia N900
    • Nomadik
    • NovaThor (opphørt)
    • gumstix
    • Nintendo DS via DSlinux
    • Sony Mylo
    • Qualcomm Snapdragon
    • Nvidia Tegra
    • TI OMAP
    • Psion 5, 5MX, Series 7, netBook
    • Rockchip
    • Some Models of Apple iPods (se iPodLinux)
    • OpenMoko Neo 1973
    • Freescale's (tidligere Motorola's) i.MX multimedia prosessorer
  • Atmel AVR32
  • Axis Communications' ETRAX CRIS
  • Texas Instruments TMS320 familie av DSPs fra Texas Instruments
    • TMS320C64x
  • Freescale's (tidligere Motorola's) 68k arkitektur (68020, 68030, 68040, 68060):
    • Enkelte Amigaer: A1200, A2500, A3000, A4000
    • Apple Macintosh II, LC, Quadra, Centris og den tidlige Performa serien
  • Fujitsu FR-V
  • Qualcomm Hexagon
  • Hewlett-Packard's PA-RISC familie
  • H8 arkitekturen fra Renesas Technology, tidligere Hitachi.
    • H8/300
    • H8/500
  • IBM
  • Intel IA-64 Itanium, Itanium II
  • x86 architecture:
    • IBM PC kompatible som bruker IA-32 og x86-64 prosessorer:
      • Intel 80386 (opphørt i versjon 3.8), 80486, og varianter fra AMD, Cyrix, Texas Instruments og IBM
      • Hele Pentium-serien og dens Celeron og Xeon varianter
      • Intel Core prosessorer
      • AMD 5x86, K5, K6, Athlon (alle 32-biter), Duron, Sempron
      • x86-64: 64-biter prosessorearkitekturer nå kjent som AMD64 (AMD) eller Intel64 (Intel); støttet av Athlon 64, Opteron og Intel Core 2 prosessorene
      • Cyrix 5x86, 6x86 (M1), 6x86MX og MediaGX (National/AMD Geode) serien
      • VIA Technologies Eden (Samuel II), VIA C3, og VIA C7 prosessorene
    • Microsoft's Xbox (Pentium III, gjennom prosjektet Xbox Linux
    • SGI Visual Workstation (Pentium II/III prosessorer med SGI brikkesett)
    • Sun Microsystems Sun386i arbeidsstasjoner (80386 og 80486)
    • Støtte for 8086, 8088, 80186, 80188 og 80286 er under utvikling (ELKS)[2]
  • M32R fra Mitsubishi
  • Microblaze fra Xilinx
  • MIPS instruksjonssett:
  • MN103 fra Panasonic Corporation
  • OpenRISC
    • OpenRISC 1000 i Linuxkjernen fra og med versjon 3.1.
    • Beyond Semiconductor OR1200
    • Beyond Semiconductor OR1210
  • Power Architecture:
  • PowerPC:
    • IBM's Cell
    • De fleste pre-Intel Apple datamaskiner (alle PCI-baserte Power Macintosh, begrenset støtte for eldre Power Mac som benytter NuBus)
    • Kloner av PCI Power Mac markedsført av Power Computing, UMAX og Motorola
    • Amigaer oppgradert med et "Power-UP" kort (slik som Blizzard eller CyberStorm)
    • AmigaOne hovedkort fra Eyetech Group Ltd (UK)
    • Samantha fra Soft3 (Italy)
    • IBM RS/6000, iSeries og pSeries
    • Pegasos I og II hovedkort fra Genesi
    • Nintendo GameCube og Wii, gjennom Nintendo GameCube Linux
    • Project BlackDog fra Realm Systems, Inc.
    • Sony PlayStation 3
    • Microsoft's Xbox 360, gjennom prosjektet free60
    • V-Dragon CPU fra Culturecom.
    • Virtex II Pro Field Programmable Gate Array (FPGA) fra Xilinx med PowerPC-kjerner.
    • Dreambox (ikke-HD modeller)[4]
  • SPARC
  • SuperH
  • Synopsys DesignWare ARC kjerner, opprinnelig utviklet av ARC International
  • S+core
  • Tilera
  • Xtensa fra Tensilica
  • UniCore32

Referanser

  1. ^ Linux on Palm Tungsten E
  2. ^ ELKS project
  3. ^ Dream Multimedia DM 800 PVR technical data Arkivert 27. mai 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Dream Multimedia DM 500 + technical data Arkivert 30. mai 2008 hos Wayback Machine.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata