Lorentz Peter Elster
Lorentz Peter Elster | |||
---|---|---|---|
Født | 22. nov. 1812 Brønnøy | ||
Død | 11. juli 1888 (75 år) Surnadal | ||
Beskjeftigelse | Sogneprest | ||
Embete |
| ||
Far | Christen Elster | ||
Nasjonalitet | Norge |
Lorentz Peter Elster (født 22. november 1812 i Tranøy, død 11. juli 1888 i Surnadal) var en norsk prest som var sogneprest i Snåsa, Rindal og Stangvik. I løpet av sin tid i Snåsa var han også ordfører i Snåsa i fire perioder 1852–1859.[1][2]
Faren Christen Elster var amtmann i Nordland da Lorentz ble født, og var fra 1816 amtmann i Nord-Trøndelag. Lorentz vokste dels opp på Inderøy og etter morens død i 1821 bodde han hos slekt i Melhus og Leksvik, deretter hos presten Jens Rynning i Snåsa, hvor prestesønnene Ole og Theodor Rynning drev privat artiumsundervisning.[3] Han ble cand.theol. i 1844, og giftet seg i 1849 med Jens Rynnings datter Julie Catharina (1817–1872).[4]
Han var personalkapellan på Snåsa fra 1847, og var konstituert sogneprest fra svigerfarens død i 1856 til 1866.[5] Han ble utnevnt til sogneprest i Rindal i 1865 og til sogneprest i Stangevik i 1870.[6][7][8] Han ble pensjonert i 1884, og bodde som pensjonist på Sommero i Surnadal.
Han beskrives som en folkekjær prest,[1] ryddig og nyttig kommunepolitiker,[1] men også som sendrektig, distre og glemsk.[5] Folkeminnet vil ha det til at han aldri ble fast ansatt sogneprest på Snåsa fordi han overså søknadsfristen.[3]
Referanser
- ^ a b c Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 117, 123f.
- ^ Holst, Olaf (1897). Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge. Steenske. s. 46.
- ^ a b Hans Skar (1982). Det gamle Snaasen. Det gamle Snaasen; bind 2: Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Snåsa: Snåsa historielag. s. 39f. ISBN 8272790122. Faksimileutgave av bøker fra 1906 og 1907. 2 bøker i ett bind.
- ^ Muus, B.J. (1894). Jens Rynnings Æt. s. 5.
- ^ a b Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 67.
- ^ Rindal kirke. Rindal sokneråd. 1999. s. 78.
- ^ Bøe, Bernt G. (1996). Kyrkja i Stangvik. Stangvik sokneråd. s. 38. ISBN 8299411718.
- ^ Bie, Marcus (1885). Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814. Kristiania: Steens. s. 47.