Michael von Deinlein
| Michael von Deinlein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1800[1] Hetzles[2] | ||
| Død | 4. jan. 1875[1] (74 år) Bamberg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1824–), diakon (1824–), katolsk teolog, katolsk biskop (1853–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Otto-Friedrich-Universität Bamberg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Michael von Deinlein på Commons | |||
Michael Deinlein, fra Ritter von Deinlein (født 26. oktober 1800 i Hetzles i Oberfranken i kurfyrstedømmet Bayern; død 4. januar 1875 i Bamberg i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var katolsk erkebiskop av Bamberg fra 1858 til 1875.
Liv og virke
Prest
Etter endt utdanning fra gymnasium studerte Deinlein teologi og filosofi i Bamberg. Den 18. november 1824 ble han ordinert til prest. Dette ble blant annet fulgt av arbeid som katedralprest og midlertidig som pastor fra 1827 til 1830 i Coburg. Etterpå var han regens, og professor i moralsk teologi ved Bamberg Lyceum. I 1841 ble han katedralkapitular og i 1844 generalvikar.
Hjelpebiskop i Bamberg
I 1853 ble han utnevnt av pave Pius IX til hjelpebiskop i Bamberg og titulærbiskop av Adramyttium. Han ble ordinert til biskop den 20. november 1853 av Karl August von Reisach. Fra 1851 til 1856 var han formann i Bamberg historiske forening. I 1856 mottok han personlig adelatittel av den bayerske krone.
Biskop av Augsburg
I 1856 ble han utnevnt til biskop av Augsburg.
Erkebiskop av Bamberg
I 1858 ble han erkebiskop av Bamberg. Som erkebiskop av Bamberg velsignet han Otto, den avsatte konge av Grekenland, som døde i sitt eksil i Bamberg den 26. juli 1867, og fulgte gravfølget gjennom byen til jernbanestasjonen, hvorfra liket ble fraktet med ekspresstog til München, hvor han ble gravlagt 30. juli 1867 i Wittelsbach-krypten i Theatinerkirche.[4]
Erkebiskop Deinlein var vertskap for den 19. tyske Kirchentag i Bamberg i 1868.
Som kirkepolitiker motarbeidet Deinlein pavens fremlegg dogme om pavens ufeilbarlighet ved Det første Vatikankonsil (1869/70). Erkebiskopen forlot konsilet tidlig for å slippe å delta i avstemningen om pavens stilling.
Erkebiskop Deinlein døde i bispembetet i 1875.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
- Kardinal Karl August von Reisach (1800-1869) *1836
- Erkebiskop Michael von Deinlein (1800-1875) *1853[5]
Litteratur
- Josef Urban (utg.): Michael Deinlein (1800–1875). Biographie in Bildern und Texten zum 200. Geburtstag des vierten Bamberger Erzbischofs. Archiv des Erzbistums Bamberg, Bamberg 2000.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stadtarchiv Bamberg C2 55001 und BS 485, zitiert in: Ungerer, Ludwig: Ein unglücklicher Herrscher in Griechenland - der Wittelsbacher König Otto, in: Einsichten und Perspektiven 2/2021, hg. von der Bayerischen Landeszentrale für politische Bildungsarbeit, München, s. 66–75
- ^ catholic-hierarchy.org dein, lest 12. juli 2024
