Pakkramme

En pakkramme, også kalt bæremeis, er en innretning til å ha på ryggen for å bære last. Bæremeiser har tidligere vært et viktig transportmiddel for bønder, kolportører, med flere. Konstruksjonen har bevart grunntrekkene til dags dato, men er blitt forbedret til dagens pakkrammemeis med enda flere justeringer og polstringer.

En meis var opprinnelig en trefjøl som var formet etter ryggen og påspent et par snorer slik at den kunne bæres på ryggen. I bunnen var der en eller flere kroker som kunne støtte opp børa som ble spent fast på yttersida av meisa. Tradisjonelt var en meis en vidjekorg eller et nett man kunne ha på ryggen eller bruke til kløvsal, og kunne for eksempel brukes til å bære høy i. En meis kunne også være en bæreramme for en ryggsekk.^[1] Den ble på denne måten mulig å bære ganske tunge og uformelige lass ved at vekten falt dels på skuldre og dels på hoftene.

Bæremeiser brukes i dag særlig i pakkrammesekker når man skal bære tung last, eller når lasten på grunn av sin form ellers blir lite håndterlig i sekker uten pakkramme. Det har også blitt utviklet spesiallagde meiser, for eksempel til å bære småbarn på turer i ulendt terreng.^[2]

Moderne bæremeiser har ofte avansert anatomisk utforming, og er ofte laget av metallrør i aluminium eller komposittmaterialer som karbonfiber slik at rammen både er sterk og lett. De har ofte brede stropper med polstring til skulder- og hoftebelte.

• 
  Mann med stein i en meis. Tegning fra 1809.
• 
  Maleri av kvinne med meis fra 1861.
• 
  Mann med utskårne hester i meis i Val Gardena, cirka 1880.
• 
  Bæremeis fra slutten av 1800-tallet.
• 
  Bæring av høy, cirka 1900.
• 
  Moderne bæremeiser i tre (Fujifjellet, Japan).
• 
  Meis eller ramme for ryggsekk.
• 
  Barn i bæremeis.
• 
  Militær pakkrammesekk.
• 
  Stor pakkrammesekk.
• 
  Moderne pakkramme med aluminiumsramme (brukt av det franske brannvesenet).

• Ryggsekk
• Tornister
• Kont