Pedro Ercílio Simon

Pedro Ercílio Simon
Født		9. sep. 1941 Lagoa Vermelha
Død		1. juni 2020[1] (78 år) Passo Fundo[2]
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1965–), katolsk biskop (1990–)
Embete		Biskop (1995–) biskop (1999–) katolsk erkebiskop (2011–2012)
Nasjonalitet		Brasil[3]
Pedro Ercílio Simon på Commons

Pedro Ercílio Simon (født 9. september 1941 i Lagoa Vermelha ved Ibiaçá i Brasil, død 1. juni 2020 i Passo Fundo) var en brasiliansk katolsk erkebiskop. Fra 1990 il 1995 var han koadjutorbiskop ab Cruz Alta, deretter var han frem til 1998 biskop av Uruguaiana. Fra 1998 og fremåver var han respektive koadjutorbiskop, biskop og erkebiskop av Passo Fundo.^[4]

Den 12. desember 1965 ble han ordinert til prest for bispedømmet Passo Fundo. Han var prest i bispedømmet Erexim og generalvikar i bispedømmet Passo Fundo. Han var første rektor ved Nossa Senhora Aparecida-seminaret. Han virket også i pastoral omsorg ved katedralen i Nossa Senhora Aparecida og i menighetene São Judas Tadeu, São Cristóvão og Sagrado Coração de Jesus.

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutorbiskop av Cruz Alta dem 24. oktober 1990. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske nuntius til Brasil, erkebiskop Carlo Furno, den 30. desember samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Passo Fundo, Urbano José Allgayer, og biskopen av Cruz Alta, Jacó Roberto Hilgert. Mellom 1991 og 1995 var han koadjutorbiskop i bispedømmet Cruz Alta.^{[trenger referanse]}

Den 5. juli 1995 ble han utnevnt til biskop av Uruguiana.

Tre år senere, den 16. september 1998, ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Passo Fundo. Da Urbano José Allgayer trakk seg på grunn av høy alder den 19. mai 1999, etterfulgte han ham som biskop av Passo Fundo. Med opphøyelsen av bispedømmet til erkebispedømmet Passo Fundo den 13. april 2011, ble han utnevnt til dets første erkebiskop.^{[trenger referanse]}

Rett etter utnevnelsen som erkebiskop ble det klart at Ercílio Simon led av Parkinsons sykdom. Utbruddet av Alzheimers sykdom fulgte også. Pave Benedikt XVI aksepterte hans tidlige søknad om fratreden den 11. juli 2012.^{[trenger referanse]}

Han døde i juni 2020 som et resultat av helseproblemene hans, som var blitt forverret av covid-19, i en alder av 78 år på São Vicente de Paulo sykehus i Passo Fundo.^[5][6]

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Pave Pius X (1835-1914) *1884
• Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
• Pave Pius XII (1835-1958) *1917
• Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
• Kardinal Paolo Bertoli (1908-2001) *1952
• Kardinal Carlo Furno (1921-2015) *1973
• Erkebiskop Pedro Ercilio Simon (1941-2020) *1990^[7]