Progesteron

Progesteron er et C21 steroidhormon som er involvert i menstruasjonssyklusen, svangerskap (svangerskapsbevarende effekt) og embryogenese i menneske og andre arter. Progesteron tilhører en klasse hormoner som kalles progestagener og er det eneste naturlig forekommende menneskelige progestagen.

Progesteron må ikke forveksles med progestiner som er kunstig fremstilte progestagener.

Forskere har nylig oppdaget at bladene på valnøttreet inneholder progesteron. Tidligere trodde man at bare mennesker og dyr kunne danne dette hormonet.^[1][2]

I likhet med andre steroider er progesteron bygget opp av fire sammenhengende sykliske hydrokarboner. Progesteron inneholder keton og aldehyd som funksjonelle grupper i tillegg til to metyl-grener. Det er som alle steroidhormoner på grunn av manglende polare funksjonelle grupper hydrofob.

Progesteron syntetiseres som alle steroidhormoner fra pregnelon, et kolesterolderivat. Dette skjer i to steg: 3-hydroksy-gruppen omdannes til en keto-gruppe, og dobbeltbindingen flyttes fra C-5 til C-4.

Progesteron er en forløper for blant annet aldosteron, testosteron og østradiol

Progesteron dannes i binyrene, gonadene – særlig etter eggløsning i corpus luteum, i hjernen og under graviditet i morkaken. Hos mennesker ses økende mengder progesteron i løpet av graviditeten. I starten er kilden corupus luteum (det gule legeme) som fortsetter som har blitt "reddet" av humant choriogonadotropint hormon (hCG) fra embryoet, men etterhvert overtar placenta (morkaken). Placenta utnytter maternetlt kolesterol som substrat, og mesteparten av progesteronet går inn i morens sirkulasjon, men noe tas opp av fosteret og brukes som substrat for føtale kortikosteroider. Ved termin produseres omtrent 250 mg progesteron per døgn.