Robert Michels

Robert Michels
Født9. jan. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død2. mai 1936[2][6]Rediger på Wikidata (60 år)
Roma[7]
BeskjeftigelseSosiolog, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Leipzig
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Partito Nazionale Fascista
Partito Socialista Italiano
NasjonalitetTyskland
Kongedømmet Italia

Robert Michels på Commons

Robert Michels født 9. januar 1876 i Köln i keiserdømmet Tyskland, død 3. mai 1936 i Roma i Italia) var en tysk, naturalisert italiensk, sosiolog som var påvirket av sosiologer som Vilfredo Pareto, Gaetano Mosca og Max Weber.

Liv og virke

Bakgrunn

Michels kom fra en kjøpmannsfamilie i Köln.[8][9] Etter privattimer gikk han på Collège Français i Berlin fra 1885 til 1889 og flyttet deretter til Carl Friedrich-Gymnasium i Eisenach, hvor han ble uteksaminert i 1894. I 1895 fullførte han ett års militærtjeneste ved militærskolene i Hannover og Weimar. Fra 1896 til 1900 studerte han historie og politisk økonomi ved Sorbonne i Paris og ved universitetene i München, Leipzig, Halle an der Saale og Torino. Ved universitetet i Halle hørte han bl.a. forelesninger av Theodor Lindner (1843–1919), hans senere svigerfar.

I 1900 tok han doktorgraden med avhandlingen «Om forhistorien til Ludvig XIVs invasjon av Holland», og giftet seg med Gisela Lindner.

Politisk engasjement, forskning, forfatterskap

I 1901 sluttet Michels seg til Partito Socialista Italiano (PSI) i Italia og i 1903 SPD i Marburg, som han uten hell stilte for et sete i Reichstag i valgkretsen Alsfeld i Vogelsberg (Storhertugdømmet Hessen) samme år. Han var delegat ved de sosialdemokratiske partikonferansene i 1903 (i Dresden), 1904 (i Bremen) og 1905 (i Jena). Erfaringene fra disse partikonferansene formet arbeidet hans. På grunn av sin deltakelse i sosialistisk agitasjon ble han nektet habilitering i Tyskland. Max Weber var blant dem som forgjeves engasjerte seg for Michels.

Michels er mest kjent for boka Politiske partier (Zur Soziologie des Parteiwesens in der modernen Demokratie) der han hevder at ethvert organisert samfunn nødvendigvis vil bli styrt av en elite. Michels hevdet at selv organisasjoner som ideologisk var mot all elitekontroll likevel ville utvikle en oligarkisk elite, i det han presenterte det som har blitt oligarkiets jernlov: “Den som sier organisasjon, sier oligarki". Han testet denne antagelsen ved å undersøke organisasjoner som i utgangspunktet skulle stå fjernt fra all elitisme. Han tok for seg tre europeiske sosialistpartier før første verdenskrig og konsentrerte seg særlig om det tyske partiet, som han hadde grundig personlig kjennskap til. Disse partiene hadde som må å bevare likhet og demokrati i sin indre organisering; de betraktet lederskapet som tjenere for et masseparti.

Michels pekte på at radikale sosialistbevegelser ble avradikalisert når de vokste i størrelse. En effektiv massebevegelse forutsatte et fulltids lederskap og et permanent partiapparat. Disse partiledrene ville gradvis miste kontakten med sin proletariske bakgrunn, erverve en eksklusiv ekspertise, kontrollere informasjon og kontaktnett og utvikle en småborgerlig livsstil. Slik ville partiledelsen bli mer opptatt av sin egen sosiale revolusjon enn av bevegelsens.

Michels kritiserte det han oppfattet som Karl Marx' materialistiske determinisme. Michels lånte fra Werner Sombarts historiske metoder. Fordi Michels beundret italiensk kultur og var fremtredende i samfunnsvitenskapene, kom han i kontakt med Luigi Einaudi og Achille Loria. De lyktes i å skaffe Michels et professorat ved Universitetet i Torino i 1907,[10] hvor han underviste i økonomi, statsvitenskap og sosioøkonomi til 1914. Deretter ble han professor i økonomi ved Universitetet i Basel i Sveits, en stilling han hadde til 1928.[9] Han underviste også ved Universitetet i Messina i 1921.[10]

I 1924 meldte han seg inn i fascistpartiet, ledet av Benito Mussolini, tidligere direktør for det italienske sosialistpartiets avis Avanti!. Michels var overbevist om at den direkte koblingen mellom Benito Mussolinis karisma og arbeiderklassen på en eller annen måte var det beste middelet for å realisere en reell lavere sosial klasseregjering uten politisk byråkratisk formidling. I 1928 ble han professor i økonomi og doktriners historie ved universitetet i Perugia[11] og holdt av og til forelesninger i Roma.

Han ble syk i Bordeaux og døde kort tid etter i Roma den 3. mai 1936.[10]

Sentrale verker

  • Storia del marxismo in Italia. Compendio critico con annessa bibliografia, Roma, 1910
  • Zur Soziologie des Parteiwesens in der modernen Demokratie. Untersuchungen über die oligarchischen Tendenzen des Gruppenlebens, Leipzig 1911
  • Sozialismus und Fascismus als politische Strömungen in Italien. Historische Studien München, 1925
  • Der Patriotismus. Prolegomena zu seiner soziologischen Analyse, München – Leipzig, 1929
  • Das psychologische Moment im Welthandel, Leipzig, 1931
  • Umschichtungen in den herrschenden Klassen nach dem Kriege Stuttgart, 1934

Andre verker (utvalg)

  • Die Grenzen der Geschlechtsmoral. Prolegomena. Gedanken und Untersuchungen. Frauenverlag, München/ Leipzig 1911; erweiterte und korrigierte Neuauflage xenomoi Verlag, Berlin 2021.
  • Probleme der Sozialphilosophie. B. G. Teubner, Leipzig 1914 (Volltext).
  • Wirtschaft und Rasse. In: Grundriß der Sozialökonomik. II. Abteilung. J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), Tübingen 1914, S. 97–102. archive.org
  • Materialien zu einer Soziologie des Fremden. In: Jahrbuch für Soziologie. Band 1, 1925, S. 296–371.
  • Die Psychologie der antikapitalistischen Massenbewegungen. In: Grundriß der Sozialökonomik. IX. Abteilung, 1. Teil, Tübingen 1926, S. 241–359.
  • Soziologie als Gesellschaftswissenschaft (= Lebendige Wissenschaft. IV). Mauritius, Berlin 1926.
  • Bedeutende Männer. Charakterologische Studien. Quelle & Meyer, Leipzig 1927.
  • Eine syndikalistisch gerichtete Unterströmung im deutschen Sozialismus (1903–1907). In: Festschrift für Carl Grünberg zum 70. Geburtstag. C. L. Hirschfeld, Leipzig 1932, S. 343–364.
  • Zur Soziologie der Bohème und ihrer Zusammenhänge mit dem geistigen Proletariat. In: Jahrbücher für Nationalökonomie und Statistik. Jg. 136, 1932, I, S. 801–816.
  • Historisch-Kritische Untersuchungen zum politischen Verhalten der Intellektuellen. In: Schmollers Jahrbuch für Gesetzgebung, Verwaltung und Volkswirtschaft im Deutschen Reiche. Jg. 57, I, 1933, S. 807–836.
  • Masse, Führer, Intellektuelle: Politisch-soziologische Aufsätze 1906–1933. Einführung Joachim Milles. Campus-Verlag, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-593-33640-5.
  • Die Grenzen der Geschlechtsmoral und weitere Schriften. Robert Michels zu Sexualmoral und Frauenbewegung vor dem Ersten Weltkrieg, hrsg. v. Vincent Streichhahn und Hans Geske. Xenomoi Verlag, Berlin 2021, ISBN 978-3-942106-81-8.

Bibliografi

  • Opere di Roberto Michels. I: Studi in memoriam di Roberto Michels. CEDAM [R.Università degli studi di Perugia. Annali della facoltà di guirisprudenzan, ser. V, vol. XV], Padova 1937, s. 39–76.

Litteratur

  • Harald Bluhm, [Skadi Krause (Hrsg.): Robert Michels’ Soziologie des Parteiwesens. Wiesbaden 2012.
  • Andreas Burtscheidt: Mehr Bewunderung als Kritik? Mussolini und das faschistische Italien in der Analyse von Robert Michels und Edmund Freiherr Raitz von Frentz. In: Erik Gieseking u. a. (Hrsg.): Zum Ideologieproblem in der Geschichte. Herbert Hömig zum 65. Geburtstag. (= Subsidia Academica, Reihe A: Neuere und neueste Geschichte. Band 8). Lauf a. d. Pegnitz 2006, ISBN 3-931070-46-8, S. 405–418.
  • Werner Conze: Nachwort zur Neuausgabe. In: Robert Michels: Zur Soziologie des Parteiwesens …. Nachdruck der 2. Auflage, Stuttgart 1957.
  • Timm Genett: Der Fremde im Kriege – Zur politischen Theorie und Biographie von Robert Michels 1876–1936. 2008, ISBN 978-3-05-004408-8.[12]
  • Timm Genett (Hrsg.): Robert Michels: Soziale Bewegungen zwischen Dynamik und Erstarrung – Essays zur Arbeiter-, Frauen- und nationalen Bewegung. 2008, ISBN 978-3-05-004388-3.
  • Timm Genett: Antiquierter Klassiker? Zum ideengeschichtlichen Status von Robert Michels’ „Soziologie des Parteiwesens“. In: Harald Bluhm, Karsten Fischer, Marcus Lllanque (Hrsg.): Ideenpolitik. Berlin 2011, S. 383–296.
  • Timm Genett: Demokratische Sozialpädagogik in der Krise der Aufklärung – zur Ambivalenz eines Klassikers der Elitetheorie. In: Harald Bluhm, Skadi Krause (Hrsg.): Robert Michels’ Soziologie des Parteiwesens. Wiesbaden 2012, S. 69–85.
  • Timm Genett: Lettere di Ladislaus Gumplowicz a Roberto Michels (1902–1907). In: Annali della Fondazione Luigi Einaudi. Vol. XXXI, Torino 1997, S. 417–473.
  • Timm Genett: Lettere di Roberto Michels e di Julius Springer (1913–1915). In: Annali della Fondazione Luigi Einaudi. Vol. XXX, Torino 1996, S. 533–555.
  • Kurt Tucholsky: Auf dem Nachttisch. Rezension von Robert Michels’ Der Patriotismus. In: Gesammelte Werke 8/1930, ISBN 3-499-29012-X, S. 77–79.
  • Wilfried Röhrich: Robert Michels. Vom sozialistisch-syndikalistischen zum faschistischen Credo. Duncker & Humblot, Berlin 1972.
  • Heinrich August Winkler: Robert Michels. In: Hans-Ulrich Wehler Deutsche Historiker. Band 4, Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1972, S. 441–456.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Michels, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michels-robert[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62q0njq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Karl-Franzens-Universität Graz, «Biografie Roberto Michels», verkets språk østerriksk tysk, besøkt 9. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Camavitto, Dino (1936). «Roberto Michels--In Memoriam». American Sociological Review. 1 (5): 797–799. 
  9. ^ a b «Obituary: Roberto Michels 1876-1936». American Journal of Sociology. 42 (2): 247–248. 1936. doi:10.1086/217393. 
  10. ^ a b c Loria, A.; Leslie, R. (1. juni 1936). «Obituary». The Economic Journal. 46 (182): 372–373. doi:10.1093/ej/46.182.372. 
  11. ^ «Michels, Robert 1876–1936». Contemporary Authors. Januar 2004. Arkivert fra originalen 29. mars 2015. Besøkt 18. august 2024 – via HighBeam Research. 
  12. ^ Max Bloch: Rezension zu: Timm Genett: Der Fremde im Kriege. Berlin 2008. In: H-Soz-u-Kult. 27. März 2009. (hsozkult.geschichte.hu-berlin.de)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · HDS · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE