Sundts premie
Sundts premie | |||
---|---|---|---|
Innstiftet | 1908 |
Sundts premie er en norsk arkitekturpris. Den utdeles av Oslo arkitektforening til «en i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslo bys grunn». Prisen ble oppretta av grosserer Harald Sundt og ble utdelt første gang i 1908. Sundts premie deles ut annethvert år.
Prisvinnere
År | Bilde | Adresse | Beskrivelse |
---|---|---|---|
1908 | Drammensveien 41 | arkitekt Ole Sverre | |
1910 | Thomas Heftyes gate 21 | arkitekt Chr. Fürst og H.B. Fürst | |
1912 | Drammensveien 89 | arkitekt Ole Sverre | |
1914 | Rosenkrantz gate 8 | Bøndernes Hus, arkitekt Berner & Berner | |
1916 | Frederik Stangs gate 16 | arkitekt Magnus Poulsson | |
1918 | Kristinelundveien 20 | arkitekt Morgenstierne & Eide | |
1920 | Professor Dahls gate 46 B | arkitekt Bjercke & Eliassen | |
1922 | Industrigata 21 | arkitekt Nicolai Beer | |
1924 | Bygdø allé 77 | Hysing-Olsens villa (1920) i nordisk nybarokk, arkitekt Arnstein Arneberg[1] | |
1926 | Drammensveien 88e | arkitekt Lars Backer | |
1928 | Karl Johans gate 17 | arkitekt Bjercke & Eliassen | |
1930 | Øvre Slottsgate 21 | Horngården, arkitekt Lars Backer | |
1932 | Kristinelundveien 25 | arkitekt Nicolai Beer | |
1934 | Stortingsgata 28 | Odd Fellow-gården, arkitekt Blakstad & Munthe-Kaas | |
1936 | Drammensveien 116b | arkitekt Ragnar Nilsen | |
1938 | Gabels gate 46 og Vestheimgata 6 | arkitekt Ree & Buch | |
1950 | Nils Bays vei 12 og Bygdøynesveien 24 | arkitekt Anton Poulsson (nr. 12) og arkitektene Arne Pedersen og Reidar Lund (nr. 24) | |
1951–1952 | Snippen boligfelt[2], Hovseter | arkitekt Erling Viksjø | |
1953–1955 | Etterstadkroken 9 | Norsk Elektrisk Kabelfabrikk, arkitekt Guttorm Bruskeland | |
1956–1957 | Bølerlia 6-30 | arkitekt Krag & Selmer | |
1958–1959 | Lyder Sagens gate 6 | arkitekt Knut Knutsen og Bengt Espen Knutsen | |
1960–1961 | Munthes gate 31 | Institutt for samfunnsforskning, arkitekt Molle & Per Cappelen og Eliassen & Lambertz-Nilssen | |
1962–1963 | Trosterudstien 1 | arkitekt Wenche Selmer og Jens Selmer | |
1964–1965 | Vika-terrassen | arkitekt Einar Arnborg og Robert Jensen | |
1966–1969 | Tveteråsen, Ulsrud | Rekkehus, arkitekt Bengt Espen Knutsen | |
1970–1971 | Staffeldts gate 4 | Bibelskolen, utvidelse, arkitekt Holter & Bauck | |
1972–1973 | Bygdøynesveien 37 | Norsk Maritimt Museum, arkitekt Eliassen & Lambertz-Nilssen | |
1974–1975 | Kristianiasvingen 2-46 | Svendstuen boligområde, arkitekt Telje-Torp-Aasen | |
1976–1977 | Karl Johans gate 27 | Fellesbanken, arkitekt Torp & Torp | |
1981–1982 | Fridtjof Nansens vei 17-19 | arkitekt Thor Furuholmen, Øyvind Gunnarsjaa og Finn Kolstad | |
1983–1984 | Dalsveien (Oslo) | Giskehagen boligområde, Slemdal, arkitekt Niels Torp A/S | |
1985–1986 | Rådhusgata 23b | Påbygg, arkitekt Platou Arkitekter A/S | |
1987–1988 | Pilestredet 53 / Parkveien 2 | Lilleparken borettslag, arkitekt 4B Arkitekter | |
1989–1990 | Kristian Augusts gate 7b | arkitekt Telje-Torp-Aasen | |
1991–1992 | Grev Wedels plass 9 | Astrup Fearnley Museet, arkitekt LPO Arkitektkontor A/S | |
1993–1994 | Tonsenveien 25 | Tilbygg og ominnredning av bolig, arkitekt Knut Hjeltnes | |
1995–1996 | C. J. Hambros plass 2 | Ibsenkvartalet, arkitekt Gunnarsjaa + Kolstad | |
1997–1998 | Furulundsveien 10 A&B | Villa Furulund, arkitekt Lund Hagem Arkitekter | |
1999–2000 | Dronninghavnveien 5 | Enebolig, Bygdøy, arkitekt Knut Hjeltnes A/S Sivilarkitekter | |
2001–2002 | Ingen pris utdelt | ||
2003–2004 | Marienlyst Park | arkitekt Lund Hagem Arkitekter AS | |
2005–2006 | Bjørnveien 119 | arkitekt Dahle/Dahle/Breitenstein AS | |
2007–2008 | Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4 | arkitekt Sverre Fehn | |
2009–2010 | Fagerborg Menighetsbarnehage | arkitekt Reiulf Ramstad arkitekter AS | |
2011-2012 | Parkveien 5 B/C | arkitekt KIMA arkitektur AS og MAD AS | |
2013-2015 | Pareliusveien 3G | arkitekt Atelier Oslo AS | |
2016-2017 | Sentralen | arkitekt KIMA arkitektur AS og Atelier Oslo AS.[3] | |
2018–19 | Munthes gate 29 | R21 Arkitekter[4] | |
2020-21 | Pressens hus | Atelier Oslo og KIMA arkitektur[4] |
Referanser
- ^ Geir Tandberg Steigan (2003). «Arkitekter: Arnstein Rynning Arneberg (1882-1961)». Artemisia. Arkivert fra originalen 20. oktober 2008. Besøkt 20. oktober 2008. «I denne perioden utførte dessuten Arneberg en rekke villaer og herskapshus, som Hysing-Olsens villa, Bygdøy allé 77 (1920, nordisk nybarokk, Sundts premie 1924),»
- ^ «Sundts Premie 1953» (1954). Byggekunst, nr. 1, s. 27-28
- ^ Skajaa, Joakim. «Sentralen tildelt Sundts Premie». www.arkitektur.no. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020.
- ^ a b «Sundts komité – Bygninger tildelt Sundts Premie». arkitektforbundet.no. Besøkt 8. mai 2024.
Eksterne lenker
- (en) Sundts premie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sundts premie Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. - Norske arkitekters landsforbund
- Prisvinnere 1908-2004
- Prisen for 2003/2004 (Lund Hagem - Marienlyst park) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Portal: Arkitektur