Trombocytose

Trombocytose er en tilstand hvor antallet trombocytter i blodet er forhøyet. Trombocytter – eller blodplater på norsk – er involvert i koagulasjonen. Trombocytose kan ofte være asymptomatisk (især det kommer sekundært som resultat av annen sykdom), men det øker risikoen for trombose, dannelsen av blodpropp.

Referanseområdet ligger på ca. 150-400 * 10⁹/L, men kan variere mellom ulike laboratorier. Trombocyttverdier som ligger over dette betegnes trombocytose, verdier som ligger under betegnes trombopeni (ev. trombocytopeni). Hvor mye forhøyet verdien er vil gi indikasjon på hvorvidt dette må utredes videre og muligens behandles. Generelt betegner tromboytose blodplater fra øvre normalområde til 1000, mens trombocytemi betegner et platetall på 1000-1500 * 10^9 pr. liter.

Økt nivå av trombocytter må enten komme av økt produksjon i den røde benmargen, eller redusert nedbryting. Som oftest skyldes det økt produksjon. Om milten opereres bort, vil dette kunne føre til redusert nedbryting.

Vi skiller mellom primær og sekundær trombocytose. Primær trombocytose oppstår som en del av det kliniske bildet ved forstyrrelser i produksjonen av røde blodceller (myeloproliferative forstyrrelser). Herunder finner vi sykdommer som essensiell trombocytemi og en rekke (myeloide) blodkreftsykdommer. Generelt, kan man si at trombocytemi betegner plater på over 1000, mens trombocytose betegner plater fra øvre normalområde opp til 1000.

Sekundær trombocytose – ofte kalt reaktiv – er et resultat av annen sykdom som fører til økt antall blodplater. Inflammasjon, vevsskade (operasjoner, skader), vaskulitt eller andre faktorer frisetter interleukiner (en type signalstoffer) som stimulerer til økt blodplateproduksjon. Når disse faktorene forsvinner, vil blodplatetallet etterhvert normaliseres.

Ved en grunnlidelse som gir sekundær trombocytose, kan trombocytter iblant brukes i monitorering av sykdomslidelse. Ved revmatoid artritt vil trombocytose indikere en høy sykdomsaktivitet.

• v
• d
• r

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.