Valerij Borzov
Valerij Borzov | |||
---|---|---|---|
Født | 20. okt. 1949[1][2] (74 år) Sambir[3] | ||
Beskjeftigelse | Sprinter, friidrettsutøver, politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Pedagog | ||
Ektefelle | Ljudmila Turisjtsjeva (1977–)[3] | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
Medlem av | Den internasjonale olympiske komité 4. Verchovna Rada 3. Verchovna Rada | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer Leninordenen Ærestegnets orden Jaroslav den vises orden Ordenen folkenes vennskap Det ukrainske ministerråds ærespris 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Idrettens mester i Sovjetunionen Danylo Halytskyjs orden Ærestegnet fra Ukrainas president 5. klasse av Jaroslav den vises orden 4. klasse av Jaroslav den vises orden | ||
Valerij Borzov på Commons |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Sovjetunionen | |||
Friidrett: | |||
Olympiske leker | |||
Gull | München 1972 | 100 m | |
Gull | München 1972 | 200 m | |
Sølv | München 1972 | 4 × 100 m | |
Bronse | Montréal 1976 | 100 m | |
Bronse | Montréal 1976 | 4 × 100 m | |
EM i friidrett | |||
Gull | Athen 1969 | 100 m | |
Gull | Helsingfors 1971 | 100 m | |
Gull | Helsingfors 1971 | 200 m | |
Gull | Roma 1974 | 100 m | |
Sølv | Athen 1969 | 4 × 100 m | |
Europeiske innendørsleker | |||
Sølv | Beograd 1969 | 50 m | |
EM i friidrett innendørs | |||
Gull | Wien 1970 | 60 m | |
Gull | Sofia 1971 | 60 m | |
Gull | Grenoble 1972 | 60 m | |
Gull | Göteborg 1974 | 60 m | |
Gull | Katowice 1975 | 60 m | |
Gull | München 1976 | 60 m | |
Gull | San Sebastián 1977 | 60 m |
Valerij Filippovitsj Borzov (russisk: Валерий Филиппович Борзов, ukrainsk Валерій Пилипович Борзов – Valerij Pylypovytsj Borzov; født 20. oktober 1949 i Sambir i nåværende Ukraina) er en tidligere sovjetisk friidrettsutøver.
Borzov vant to olympiske titler under Sommer-OL 1972 i München, han vant både 100 og 200 meter. Han fikk også en sølvmedalje på 4x100 meter stafett, USA vant gull foran Sovjetunionen. Fire år senere, under OL i Montréal vant han to nye olympiske medaljer, han fikk bronse både på 100 meter og 4x100 meter stafett.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Valery Borzov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Valery-Borzov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 5459, oppført som Valeriy Borzov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Olympedia[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (de) Valerij Borzov – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Valerij Borzov – Olympics.com
- (en) Valerij Borzov – Olympic.org
- (en) Valerij Borzov – Olympedia
- (en) Valerij Borzov – World Athletics
- (en) Valerij Borzov – Track and Field Statistics
- v
- d
- r
- 1967: Pasquale Giannattasio
- 1968: Jobst Hirscht
- 1969: Zenon Nowosz
- 1970: Valerij Borzov
- 1971: Valerij Borzov
- 1972: Valerij Borzov
- 1981: Marian Woronin
- 1966: Barrie Kelly
- 1973: Zenon Nowosz
- 1974: Valerij Borzov
- 1975: Valerij Borzov
- 1976: Valerij Borzov
- 1977: Valerij Borzov
- 1978: Nikolaj Kolesnikov
- 1979: Marian Woronin
- 1980: Marian Woronin
- 1982: Marian Woronin
- 1983: Stefano Tilli
- 1984: Christian Haas
- 1985: Mike McFarlane
- 1986: Ronald Desruelles
- 1987: Marian Woronin
- 1988: Linford Christie
- 1989: Andreas Berger
- 1990: Linford Christie
- 1992: Jason Livingston
- 1994: Colin Jackson
- 1996: Marc Blume
- 1998: Angelos Pavlakakis
- 2000: Jason Gardener
- 2002: Jason Gardener
- 2005: Jason Gardener
- 2007: Jason Gardener
- 2009: Dwain Chambers
- 2011: Francis Obikwelu
- 2013: Jimmy Vicaut
- 2015: Richard Kilty
- 2017: Richard Kilty
- 2019: Ján Volko
- 2021: Marcell Jacobs
- 2023: Samuele Ceccarelli