Visvaldas Kulbokas
Visvaldas Kulbokas | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1974 (50 år) Klaipėda | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk erkebiskop, katolsk prest (1998–), diakon (1998–) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
Utdannet ved | Telšiai Bishop Vincentas Borisevičius Priest Seminary det pavelige universitet Sanctae Crucis Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
Utmerkelser | 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden | ||
Visvaldas Kulbokas på Commons |
Visvaldas Kulbokas (født 14. mai 1974 i Klaipėda i Litauiske SSR i Sovjetunionen) er en litauisk katolsk prelat og diplomat i Den hellige stols tjeneste. Han ble i 2021 apostolisk nuntius til Ukraina.
Liv og virke
Bakgrunn
Visvaldas Kulbokas gikk på lokale skoler til 1992 og begynte deretter på bispedømmet Telšiais presteseminar (Biskop Vincentas Borisevičius-seminaret, oppkalt etter martyrbiskopen Vincentas Borisevičius som ble henrettet av sovjeterne i 1946). Fra 1994 til 2004 studerte han i Roma ved Pontificia Università della Santa Croce, der han mottok doktorgrad i teologi (2001) og lisensiat for kanonisk rett (2004).[1]
Prest
Under studiene ble han ordinert til prest for bispedømmet Telšiai av biskop Antanas Vaičius den 19. juli 1998.
For å forberede seg på en diplomatisk karriere for Pavestolen begynte han på Det pavelige diplomatakademi i 2001.[2] Han begynte i Vatikanets diplomatiske tjeneste den 1. juli 2004 og fungerte først som sekretær ved nuntiaturet i Libanon (2004–2007). I 2007–2009 var han postert til i nuntiaturet i Nederland, og deretter ved nuntiaturet i Russland (2009–2012). Fra 2012 til 2020 arbeidet han i seksjonen for relasjonen til stater i Statssekretariatet i Vatikanet. Fra 2020 til 2021 var han postert til nuntitaturet i Kenya.[1]
Nuntius, erkebiskop
Den 15. juni 2021 utnevnte pave Frans ham til titulærerkebiskop av Martanae Tudertinorum og apostolisk nuntius til Ukraina.[3] Kulbokas ble bispeviet den 14. august 2021 i katedralbasilikaen St Stanislaus og St Ladislaus i Vilnius av kardinal Pietro Parolin (statssekretær for Pavestolen), med erkebiskopene Petar Antun Rajič (nuntius til Litauen), Gintaras Grušas (av Vilnius) og biskop Algirdas Jurevičius (av Telsiai) som medkonsekratorer.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
- Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009
- Erkebiskop Visvaldas Kulbokas (1974-) *20214[4]
Referanser
- ^ a b «Prelatas Visvaldas Kulbokas nominuotas apaštaliniu nuncijumi Ukrainoje». bernardinai.lt. 15. juni 2021. Besøkt 26. november 2021.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 2000 – 2002» (italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 26. november 2021.
- ^ «Rinunce e nomine, 15.06.2021» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 15. juni 2021.
- ^ www.catholic-hierarchy.org kulbokas, lest 16. mars 2022