Wolfgang Rihm
Wolfgang Rihm | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. mars 1952[1][2][3][4]![]() Karlsruhe (Württemberg-Baden, Vest-Tyskland)[5] | ||
Død | 27. juli 2024[6]![]() Ettlingen[6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, universitetslærer, librettist, musikkforsker ![]() | ||
Utdannet ved | Hochschule für Musik Freiburg | ||
Søsken | Monika Rihm | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | 6 oppføringer Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste Akademie der Künste Berlin Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2014)[7] Baden-Württembergs fortjenstorden (2004)[8] Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1999) Musikpreis der Stadt Duisburg (1991)[9] Pour le Mérite for vitenskap og kunst[10] Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2014)[11] Reinhold-Schneider-Preis (1978) Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Æresdoktor ved Freie Universität Berlin Robert Schumann Prize for Poetry and Music (2014)[12] Ernst von Siemens' musikkpris (2003)[13] Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2014) Pour le Mérite Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres | ||
Periode | Neue Musik | ||
Sjangre/ former | Opera, symfoni | ||
Instrument | Piano | ||
IMDB | IMDb | ||
Wolfgang Rihm på Commons |
Wolfgang Michael Rihm (1952–2024) var en tysk komponist, musikkviter og essayist.
Rihm var en av de mest innflytelsesrike europeiske komponistene etter krigen, og var blant de ledende tyske komponistene i sin tid.[14][15]
Innflytelse, praksis og stil
Som komponist og musikkskribent var Rihm talsmann for en estetikk som stiller det subjektive uttrykksbehovet i sentrum.[trenger referanse] Hans forbilder i denne sammenhengen var Karlheinz Stockhausen og senere Luigi Nono. Dessuten var litterære tekster viktige inspirasjonskilder: Paul Celans lyrikk, Friedrich Nietzsches filosofi, Antonin Artauds og Heiner Müllers teaterteoretiske skrifter. Han var i stor grad påvirket av James Joyces idé om «work in progress» og betraktet gjerne sine stykker som provisoriske («forsøk») som utgangspunkt for utvidelser, suppleringer, utsmykkinger av det opprinnelig utviklede materialet.[trenger referanse] Rihm benyttet gjerne metaforer fra bildende kunst, han snakket om «overmalinger» eller om skulpturering.[trenger referanse]
Stilistisk kan Rihms skaperverk inndeles i tre perioder:
- Hans tidlige verk knytter an til en tradisjon som spenner fra Beethovens sene instrumentalverk til Schönberg, Berg og Webern. På grunn av sin tydelige enkelhet regnes Rihm i blant til en retning nyere tyske komponister som kalles Neue Einfachheit (nyenkelhet).[trenger referanse]
- Fra 1980-årene utviklet han sin lakoniske uttrykksknappe stil: klanger blir tolket som tegn (chiffer), i betydningen en ny utforsking av den musikalske semantikk.[trenger referanse]
- Fra 1990-årene framstår begge posisjonene tilspisset som tese og antitese; samtidig leter Rihm stadig etter muligheter for en syntese. En tiltakende pregnans i den musikalske formuleringen muliggjør dannelsen av en høyere virtuositet.[trenger referanse]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018328, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 84711[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 162273[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.zeit.de, besøkt 27. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bundespraesident.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Eröffnung der 21. Europäischen Kulturtage Karlsruhe 2012», utgitt 16. mars 2012, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.koehler-osbahr-stiftung.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.orden-pourlemerite.de, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bayern.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adwmainz.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Williams 2013, s. 1.
- ^ Häusler 2005.
Kilder
- Williams, Alastair (2013). Music in Germany since 1968. Music Since 1900. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-87759-6.
- Häusler, Josef (2005). «Rihm, Wolfgang». Grove Music Online. Oxford: Oxford University Press. doi:10.1093/gmo/9781561592630.article.46321.
Eksterne lenker
- (en) Wolfgang Rihm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wolfgang Rihm på Internet Movie Database
- (fr) Wolfgang Rihm på Allociné
- (en) Wolfgang Rihm på AllMovie
- (en) Wolfgang Rihm hos The Movie Database
- (en) Wolfgang Rihm på Apple Music
- (en) Wolfgang Rihm på Discogs
- (en) Wolfgang Rihm på MusicBrainz
- (en) Wolfgang Rihm på Spotify
- (en) Wolfgang Rihm på Songkick
- (en) Wolfgang Rihm på Last.fm
- (en) Wolfgang Rihm på Genius — sangtekster
- (en) Wolfgang Rihm på AllMusic
- (de) Verk av og om Wolfgang Rihm i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Wolfgang Rihm hos Universal Edition
- (en) Ensemble Sospeso/New York
- (de) Intervjuer og analyser
- v
- d
- r
- Benjamin Britten (1974)
- Olivier Messiaen (1975)
- Mstislav Rostropovitsj (1976)
- Herbert von Karajan (1977)
- Rudolf Serkin (1978)
- Pierre Boulez (1979)
- Dietrich Fischer-Dieskau (1980)
- Elliott Carter (1981)
- Gidon Kremer (1982)
- Witold Lutosławski (1983)
- Yehudi Menuhin (1984)
- Andrés Segovia (1985)
- Karlheinz Stockhausen (1986)
- Leonard Bernstein (1987)
- Peter Schreier (1988)
- Luciano Berio (1989)
- Hans Werner Henze (1990)
- Heinz Holliger (1991)
- H. C. Robbins Landon (1992)
- György Ligeti (1993)
- Claudio Abbado (1994)
- Harrison Birtwistle (1995)
- Maurizio Pollini (1996)
- Helmut Lachenmann (1997)
- György Kurtág (1998)
- Arditti Quartet (1999)
- Mauricio Kagel (2000)
- Reinhold Brinkmann (2001)
- Nikolaus Harnoncourt (2002)
- Wolfgang Rihm (2003)
- Alfred Brendel (2004)
- Henri Dutilleux (2005)
- Daniel Barenboim (2006)
- Brian Ferneyhough (2007)
- Anne-Sophie Mutter (2008)
- Klaus Huber (2009)
- Michael Gielen (2010)
- Aribert Reimann (2011)
- Friedrich Cerha (2012)
- Mariss Jansons (2013)