C.W.S. Hirsch
C.W.S. Hirsch | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt. 1831[1] Stjørdal | ||
Død | 2. mai 1904[2] (72 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, dommer, banksjef | ||
Embete |
| ||
Far | Robertus Hirsch | ||
Søsken | Thomas Conrad Hirsch Robert Nicolai Hirsch | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1896) Ridder av Nordstjerneordenen | ||
C.W.S. Hirsch på Commons |
Christian Worm Sommerschild Hirsch (født 8. oktober 1831 i Stjørdal, død 2. mai 1904 i Trondhjem) var en norsk sakfører, dommer, banksjef og politiker (H). Han var ordfører i Trondhjem samt stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1874–1876, 1880–1882 og 1889–1891.
Liv og virke
Han ble født på gården By i Stjørdal som sønn av oberstløytnant og stortingsmann Robertus Hirsch og hustru Nicoline Hornemann. Farfaren var major Jacob (Jobst) Conrad von Hirsch på By, mens morfaren var generalmajor Johan Thomas Hornemann på Reppe i Lånke. Han var nok oppkalt etter sin fars kollega, oberstløytnant og stortingsmann Christian Worm Sommerschild. Blant søsknene hans var apoteker Robert Nicolai Hirsch, sogneprest og ordfører Thomas Conrad Hirsch og lege Christian Hornemann Hirsch. Familien Hirsch flyttet til Trondhjem i 1837 og solgte gården.[3][4]
Han tok artium fra Trondhjems katedralskole i 1849 og juridisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1853. Han var kopist i Finansdepartementet før han i 1857 fikk bevilling som overrettssakfører og flyttet hjem til Trondhjem for å praktisere. Han ble referent ved Trondhjems stiftsoverrett.[5]
C.W.S. Hirsch giftet seg første gang i 1859 med Madzine Nicoline Darre, datter av biskop Hans Jørgen Darre og Ida Wilhelmine Dessen i Trondhjem. De fikk åtte barn før hun døde i 1877. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1881 med Caspara Jenssen, datter av brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen og Karen Amalie Hagerup på Ranheim. Hirsch ble i begge sine ekteskap svoger til brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen, som var gift med en annen datter av biskop Darre, og onkel til ingeniørene og statsrådene Worm Darre-Jenssen og Hans Jørgen Darre-Jenssen.[4][5] Familien bodde i en bygård i Østre gate (nå Bispegaten), senere i Prinsens gate.
Ved siden av jusen, kom C.W.S. Hirsch til å bli sentral i utviklingen av byens bank- og forsikringsvesen. Fra 1868 til 1888 var han banksjef i Den Nordenfjeldske Kreditbank. Han var i 1887 konstituert assessor (dommer) og i 1891 konstituert justitiarius ved stiftsoverretten. I 1888 ble han medlem av direksjonen (direktør) i Norges Bank, og fortsatte som bestyrer av bankavdelingen i Trondhjem etter at hovedsetet ble flyttet til Kristiania i 1896. Han var også formann i Norges Banks representantskap i 12 år, formann i inspeksjonen for Thomas Angells Stiftelser og styremedlem i Trondhjems Brandforsikringsselskab, en av forløperne til Gjensidige.[5][6][7]
Hirsch var medlem av Trondhjems bystyre 1866–1902, medlem av formannskapet i 12 år, varaordfører i 2 år og ordfører 1872–1873 og 1879–1882. Han var stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1874–1876, 1880–1882 og 1889–1891.[5][6][7]
Utmerkelser
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1873 og forfremmet til kommandør av samme orden i 1893 «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[8] Han var også ridder av den svenske Nordstjerneordenen.[5]
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 379[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 380[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band 2, del 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 391–392.
- ^ a b Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 673–674.
- ^ a b c d e Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind III, del 2: Sakførere 1848–1905. Hefte AA–F. Oslo: Den norske Sakførerforening. s. 232–233. ISBN 82-7235-024-6.
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 379–380.
- ^ a b «Justitiarius Hirsch». Trondhjems Adresseavis (nekrolog): 1. 3. mai 1904.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 107.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- v
- d
- r
- Jacob Roll (1837–38)
- Balthazar Schnitler (1838)
- Jacob Roll (1839)
- Balthazar Schnitler (1840–41)
- Nicolai Jenssen (1842)
- Samuel Bætzmann (1843–44)
- Frederik Moltke Bugge (1845)
- Hans Peter Jenssen (1846)
- Nicolai Jenssen (1847–48)
- Frederik Moltke Bugge (1849–50)
- Samuel Bætzmann (1851–53)
- Fredrik Georg Lerche (1854)
- Samuel Bætzmann (1855–56)
- Johan Christian Grabow (1857)
- Fredrik Georg Lerche (1858)
- Gerhard Meldahl (1859)
- Christian Petersen (1860)
- Einar Gram (1861)
- Ove Høegh (1862)
- Fritz Lorck (1863–64)
- Aage Schavland (1865)
- Ove Christian Roll (1866)
- Fritz Lorck (1867–68)
- Michael Getz (1869)
- Fritz Lorck (1870)
- Carl Arnoldus Müller (1871)
- C.W.S. Hirsch (1872–73)
- Johannes Musæus Nissen (1874–76)
- Johan Bergh (1877)
- Christian Hulbert Hielm (1878)
- C.W.S. Hirsch (1879–82)
- Jens Ludvig Paul Flor (1883–84)
- Karl Ludvig Bugge (1885)
- Christian Hulbert Hielm (1886)
- Johan Bergh (1887)
- Marius Bøckman (1888)
- Bernhard Konrad Bergersen (1889–90)
- Ingebrigt Buaas (1891–92)
- Sverre Olafssøn Klingenberg (1893–94)
- Carl Nielsen (1895)
- Christian Knudtzon Schaanning (1896)
- Bernhard Konrad Bergersen (1897–98)
- Andreas Berg (1899–1901)
- Hans Bauck (1902–04)
- Christian Thaulow (1905–07)
- Andreas Berg (1908–10)
- Odd Klingenberg (1911–16)
- Ole Konrad Ribsskog (1917–19)
- Einar Dahl (1920–21)
- Francis Kjeldsberg (1922)
- Kristian Bryn (1923–25)
- Andreas Moe (1926–30)
- Johan Cappelen (1931–34)
- Harald Pedersen (1935)
- Ivar Skjånes (1935–40)
- Olav Bergan (1940–43)
- Sverre Colbjørnsen Stokstad (1943–45)
- Ivar Skjånes (1945–47)
- John Aae (1948–57)
- Olav Gjærevoll (1958–63)
- Odd Sagør (1963–70)
- Kaare Tønne (1970–75)
- Axel Buch (1976–79)
- Olav Gjærevoll (1980–81)
- Anne-Kathrine Parow (1982–84)
- Per Berge (1985–89)
- Marvin Wiseth (1990–98)
- Anne Kathrine Slungård (1998–2003)
- Liv Sandven (2001–02)
- Rita Ottervik (2003–23)
- Kent Ranum (2023–)
- Ordførere i tidligere landkommuner: Byneset (1837–1963)
- Leinstrand (1837–1963)
- Strinda (1837–1963)
- Tiller (1898–1963)