Hans Bauck
Hans Bauck | |||
---|---|---|---|
Hans Bauck. Foto: Ludwik Szaciński | |||
Født | 25. okt. 1861[1] Trondhjem | ||
Død | 17. jan. 1926[2] (64 år) Trondhjem | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, kommunedirektør | ||
Embete |
| ||
Søsken | Ivar Bauck | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Domkirkegården | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1910) Den røde ørns orden Kroningsmedaljen 1906 | ||
Hans Bauck på Commons |
Hans Jørgen Bauck (født 25. oktober 1861 i Trondhjem, død 17. januar 1926 samme sted) var en norsk offentlig tjenestemann, overrettssakfører og politiker (H).
Liv og virke
Han hadde studentereksamen fra Trondhjems Katedralskole fra 1879 og juridisk embedseksamen fra 1883. Han var edsvoren fullmektig hos byfogden i Trondhjem 1881–1886, overrettssakfører i egen praksis 1886–1905 og byens magistrat under borgermesterens sykdom fra 1904. I 1922 opphørte stillingen om magistrat, og Bauck fortsatte som borgermester frem til sin død.[3]
Bauck var medlem av Trondhjem bystyre 1902–1904, hele perioden som byens ordfører, og stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1913–1915. Han trivdes etter sigende ikke veldig godt på Stortinget, men la ned mye arbeid i saken om Dovrebanen som medlem av Stortingets jernbanekomité.[3]
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1906 og forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden i 1910 for «fortjenstfull embedsvirksomhet». Han var også ridder av Den røde ørns orden og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 i sølv.[4][5]
I 1966 ble en blindvei, Hans Baucks veg, oppkalt etter ham på Nardo (Steindal/Nardosletta) i Trondheim,[6] hvor Nardocenteret i dag ligger. Navnet Borgermester Baucks veg ble i 1937 gitt til en prosjektert gate på Singsaker, fra Lillegårdsbakken til Kristianfeldts gate, men den ble aldri opparbeidet.
Hans var sønn av Hans Jørgen Bauck (kjøpmann som eide Bauckgården) og Henriette Fredrikke Bull. Farfaren Heinrich Bauck var født i Hamburg og innvandret til Norge i 1820. Han var raffinør og bestyrer ved Sukkerhuset. Hans Bauck var gift med Fredrikke Birch (1863–1931), datter av landhandler og brukseier Fredrik Reichenwald Birch i Selbu, og fikk ni barn.[7] Hennes farfar var major Paul Hansen Birch, og hennes søster Helga var gift med kirurg og stortingsmann Joakim Sveder Bang.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 62[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brissach, Ingrid J. (15. april 2008). «Den populære borgermesteren». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 25. januar 2012.
- ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem. s. 68.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 122.
- ^ Trondheim byleksikon (2008) side 220
- ^ Studentene fra 1879: et fest- og minneskrift ved 50-års studenter-jubileet 1929. Kristiania. 1929.
Eksterne lenker
- (en) Hans Bauck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- v
- d
- r
- Jacob Roll (1837–38)
- Balthazar Schnitler (1838)
- Jacob Roll (1839)
- Balthazar Schnitler (1840–41)
- Nicolai Jenssen (1842)
- Samuel Bætzmann (1843–44)
- Frederik Moltke Bugge (1845)
- Hans Peter Jenssen (1846)
- Nicolai Jenssen (1847–48)
- Frederik Moltke Bugge (1849–50)
- Samuel Bætzmann (1851–53)
- Fredrik Georg Lerche (1854)
- Samuel Bætzmann (1855–56)
- Johan Christian Grabow (1857)
- Fredrik Georg Lerche (1858)
- Gerhard Meldahl (1859)
- Christian Petersen (1860)
- Einar Gram (1861)
- Ove Høegh (1862)
- Fritz Lorck (1863–64)
- Aage Schavland (1865)
- Ove Christian Roll (1866)
- Fritz Lorck (1867–68)
- Michael Getz (1869)
- Fritz Lorck (1870)
- Carl Arnoldus Müller (1871)
- C.W.S. Hirsch (1872–73)
- Johannes Musæus Nissen (1874–76)
- Johan Bergh (1877)
- Christian Hulbert Hielm (1878)
- C.W.S. Hirsch (1879–82)
- Jens Ludvig Paul Flor (1883–84)
- Karl Ludvig Bugge (1885)
- Christian Hulbert Hielm (1886)
- Johan Bergh (1887)
- Marius Bøckman (1888)
- Bernhard Konrad Bergersen (1889–90)
- Ingebrigt Buaas (1891–92)
- Sverre Olafssøn Klingenberg (1893–94)
- Carl Nielsen (1895)
- Christian Knudtzon Schaanning (1896)
- Bernhard Konrad Bergersen (1897–98)
- Andreas Berg (1899–1901)
- Hans Bauck (1902–04)
- Christian Thaulow (1905–07)
- Andreas Berg (1908–10)
- Odd Klingenberg (1911–16)
- Ole Konrad Ribsskog (1917–19)
- Einar Dahl (1920–21)
- Francis Kjeldsberg (1922)
- Kristian Bryn (1923–25)
- Andreas Moe (1926–30)
- Johan Cappelen (1931–34)
- Harald Pedersen (1935)
- Ivar Skjånes (1935–40)
- Olav Bergan (1940–43)
- Sverre Colbjørnsen Stokstad (1943–45)
- Ivar Skjånes (1945–47)
- John Aae (1948–57)
- Olav Gjærevoll (1958–63)
- Odd Sagør (1963–70)
- Kaare Tønne (1970–75)
- Axel Buch (1976–79)
- Olav Gjærevoll (1980–81)
- Anne-Kathrine Parow (1982–84)
- Per Berge (1985–89)
- Marvin Wiseth (1990–98)
- Anne Kathrine Slungård (1998–2003)
- Liv Sandven (2001–02)
- Rita Ottervik (2003–23)
- Kent Ranum (2023–)
- Ordførere i tidligere landkommuner: Byneset (1837–1963)
- Leinstrand (1837–1963)
- Strinda (1837–1963)
- Tiller (1898–1963)
Portaler: Konservatisme | Trondheim