Hans Engnestangen
Hans Engnestangen | |||
---|---|---|---|
Engnestangen i snøvær i 1933. Foto: Robert Sennecke | |||
Født | 28. mars 1908 Brandbu, Oppland | ||
Død | 9. mai 2003 (95 år) Brandbu, Oppland | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper (1924–1943) | ||
Parti | Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Aftenpostens gullmedalje (1938) | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[1][2] | ||
Aktiv | 1924/25 – 1941/42 | ||
Klubb(er) | IF Sport Brandbu (1919/20–1920/21) Brandbu IF (1921/22–1924/25) Arbeideridrett (1925/26–1929/30) ? Hamar IL (1930/31–1949/50) Brandbu IF (1950/51–1963/64) | ||
Nasjonale titler | Allround:[3] 1937, 1938 | ||
Hans Engnestangen på Commons |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Norge | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
Verdensmesterskap[4] | |||
Gull | Trondheim Ø 1933 | Allround | |
Bronse | Oslo F 1935 | Allround | |
Europamesterskap[5] | |||
Sølv | Davos 1937 | Allround | |
Konkurrerte for Hamar Idrettslag | |||
Allround-Norgesmesterskap[3] | |||
Gull | Gjøvik Ip 1937 | Allround | |
Gull | Skien G 1938 | Allround | |
Bronse | Oslo F 1932 | Allround | |
Bronse | Drammen M 1934 | Allround |
Hans Engnestangen (født 28. mars 1908 på Brandbu, død 9. mai 2003 på Brandbu) var en norsk skøyteløper. Gjennom det meste av 1930-tallet var han en av verdens beste sprintere. Han representerte Hamar IL i de mest meritterte årene.
Skøytekarriere
Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Som ung var han en del av arbeideridrettsbevegelsen, og 19 år gammel vant han både 500 og 1 500 m i vinterspartakiaden på Bislett. Han ble også norsk arbeideridrettsmester tre år på rad. I 1931 flytta han til Hamar, der han bodde hos og trente under Peter Sinnerud, og han representerte seinere Hamar Idrettslag.
Han vant 8 distanseseire på 500 og 1 500 m i internasjonale mesterskap, og i 1933 ble han også verdensmester sammenlagt – hans eneste internasjonale tittel. Mellom 1931 og 1938 ble han seks ganger blant de seks beste i EM og VM. Ofte valgte han imidlertid å trekke seg fra 10 000 m, tross god plassering etter tre løp. Han ble to ganger norsk mester (1937 og 1938). Han fikk Morgenbladets gullmedalje for sine meritter i 1938.
Engnestangen deltok i to OL, men uten suksess. I Lake Placid i 1932 mestra han ikke den spesielle kvartettstarten, og fikk en fjerdeplass i finaleheatet som beste plassering. Foran OL i Garmisch-Partenkirchen var han stor favoritt på 500 m. Men den sprø isen på Rießersee passa dårlig for Engnestangens kraftige skyv, og han falt. På 1 500 m fikk han en 8.-plass.
Under krigen
Hans Engnestangen var blant de få skøyteløperne som ikke deltok i idrettsboikotten under okkupasjonen. Vinteren 1942 deltok han ikke bare i stevner i Norge, men også i landskampen Tyskland–Norge i Klagenfurt. I juli 1942 var han idrettsinstruktør på et 3-ukers lagførerkurs i Alta for om lag 60 gutte-elever i alderen 14-18 år (unghirden) og alle elevene ble hentet fra NSUFs egne rekker.[6] Den 12. januar 1944 ble det publisert i Åndalsnes avis et innlegg av Hans Engnestangen med tittelen: Hvorfor jeg er medlem av NS.[7][8]
Han ble under landssvikoppgjøret dømt til 2 års tvangsarbeid.[9]
Meritter
Mellom 1933 og 1938 satte han tre ganger verdensrekord på 500 m og en gang på 1 500 m i Davos. Tidene 41,8 (5. februar 1938) og 2.13,8 (29. januar 1939) ble stående inntil de ble sletta av russiske løpere på Medeobanen i januar 1952.
Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Hans Engnestangen.
Tid | Dato | Sted | Bane | Løp | Varighet |
---|---|---|---|---|---|
Senior menn – 500 m | |||||
42,5 | 21. januar 1933 | Davos | Davos Eisstadion | 50-årsjubileumsløp for KNSB | 2 år, 11 måneder og 28 dager |
42,3 | 30. januar 1937 | Davos | Davos Eisstadion | EM 1937 | 1 år og 6 dager |
41,8 | 5. februar 1938 | Davos | Davos Eisstadion | Allround-VM 1938 | 13 år, 11 måneder og 1 dag |
Senior menn – 1 500 m | |||||
2.13,8 | 29. januar 1939 | Davos | Davos Eisstadion | Internasjonalt løp 1939 | 12 år, 11 måneder og 22 dager |
Personlige rekorder
Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane |
---|---|---|---|---|
500 m | 41,8 | 5. februar 1938 | Davos | Davos Eisstadion |
1 000 m | 1.31,5 | 20. februar 1943 | Hamar | Hamar stadion |
1 500 m | 2.13,8 | 29. januar 1939 | Davos | Davos Eisstadion |
3 000 m | 4.57,5 | 19. februar 1937 | Hamar | Hamar stadion |
5 000 m | 8.31,3 | 7. februar 1934 | Gjøvik | Gjøvik stadion |
10 000 m | 18.06,9 | 19. februar 1933 | Trondheim | Øya stadion |
Referanser
- ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1908032601, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ SpeedSkatingNews.info, SpeedSkatingNews.info skøyteløper ID hans-engnestangen, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 6. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
- ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889–...) 1893–2012 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 20. februar 2012. Besøkt 5. februar 2013.
- ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891–...) 1893–2013 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 13. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
- ^ «Lagførerkurs i Alta. Hans Engnestangen instruktør ved kurset.» (PDF). 1942. Besøkt 31. desember 2014.
- ^ Hans Engnestangen (12. januar 1944). «Hvorfor jeg er medlem av NS». Åndalsnes avis. Besøkt 31. desember 2014.
- ^ «Hvorfor jeg er medlem av NS». Åndalsnes avis 1944.01.12. Åndalsnes avis. 12. januar 1944. Besøkt 5. mai 2021. [Begrenset tilgang. / Tilgang: Tilgjengelig etter bestemte vilkår.]
- ^ «To år for Engnestangen». Nordlys 1946.06.01. Norge;Troms og Finnmark;Tromsø: Nordlys. 1. juni 1946. s. 6. Besøkt 5. mai 2021. «Hans Engnestangen, eksverdensmester på skøyter, er dømt til 2-års tvangsarbeid for landssvik. Saken mot ham var oppe i Hadelands og Lands herredsrett og tiltalen omfattet medlemskap i NS, Hirden og et angiveri. Han har under hele okkupasjonen vært idretts-instruktør.»
Litteratur
- Bjørnsen, Knut (1932–2008) og Jorsett, Per (1920–) (1971). «Hans Engnestangen – Sprinteren som ble verdensmester». Skøytesportens stjerner. Oslo: Cappelen. s. 72–75. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
- Lunde, Jon Vegard (1939-) (1998). «Det store skøyteløpet». Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen: 1940-42. Lillehammer: Lunde pressetjeneste. s. 68-70. ISBN 8299096634. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Eksterne lenker
- (en) Hans Engnestangen – Olympics.com
- (en) Hans Engnestangen – Olympic.org
- (en) Hans Engnestangen – Olympedia
- (en) Hans Engnestangen – Speedskatingbase.eu
- (en) Hans Engnestangen – SpeedSkatingNews.info
- (en) Hans Engnestangen – SpeedSkatingStats.com
- (en) Hans Engnestangen – TheSports.org
- «Hans Engnestangen» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 5. februar 2013.
- Om Hans Engnestangen på Norges Skøyteforbunds hjemmesider Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Innslag fra Norge Rundt : «3. Gran på Hadeland: 80-årig skøyteløper» fra sendinga den 3. mars 1989.
Forrige mottaker: Michael Staksrud | Morgenbladets gullmedalje (1938) | Neste mottaker: Lars Bergendahl |
- v
- d
- r
- 1889: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1890: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1891: Joe Donoghue
- 1892: Mesterskapet avlyst
- 1940: Alfons Bērziņš
- 1946: Odd Lundberg
- 1893: Jaap Eden
- 1894: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1895: Jaap Eden
- 1896: Jaap Eden
- 1897: Jack McCulloch
- 1898: Peder Østlund
- 1899: Peder Østlund
- 1900: Edvard Engelsaas
- 1901: Franz Frederik Wathén
- 1902: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1903: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1904: Sigurd Mathisen
- 1905: Coen de Koning
- 1906: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1907: Uavgjort/ingen mester kåret
- 1908: Oscar Mathisen
- 1909: Oscar Mathisen
- 1910: Nikolaj Strunnikov
- 1911: Nikolaj Strunnikov
- 1912: Oscar Mathisen
- 1913: Oscar Mathisen
- 1914: Oscar Mathisen
- Ikke arrangert 1915–1921
- 1922: Harald Strøm
- 1923: Clas Thunberg
- 1924: Roald Larsen
- 1925: Clas Thunberg
- 1926: Ivar Ballangrud
- 1927: Bernt Evensen
- 1928: Clas Thunberg
- 1929: Clas Thunberg
- 1930: Michael Staksrud
- 1931: Clas Thunberg
- 1932: Ivar Ballangrud
- 1933: Hans Engnestangen
- 1934: Bernt Evensen
- 1935: Michael Staksrud
- 1936: Ivar Ballangrud
- 1937: Michael Staksrud
- 1938: Ivar Ballangrud
- 1939: Birger Wasenius
- Ikke arrangert 1940–1946
- 1947: Lassi Parkkinen
- 1948: Odd Lundberg
- 1949: Kornél Pajor
- 1950: Hjalmar Andersen
- 1951: Hjalmar Andersen
- 1952: Hjalmar Andersen
- 1953: Oleg Gontsjarenko
- 1954: Boris Sjilkov
- 1955: Sigvard Ericsson
- 1956: Oleg Gontsjarenko
- 1957: Knut Johannesen
- 1958: Oleg Gontsjarenko
- 1959: Juhani Järvinen
- 1960: Boris Stenin
- 1961: Henk van der Grift
- 1962: Viktor Kositsjkin
- 1963: Jonny Nilsson
- 1964: Knut Johannesen
- 1965: Per Ivar Moe
- 1966: Kees Verkerk
- 1967: Kees Verkerk
- 1968: Fred Anton Maier
- 1969: Dag Fornæss
- 1970: Ard Schenk
- 1971: Ard Schenk
- 1972: Ard Schenk
- 1973: Göran Claeson
- 1974: Sten Stensen
- 1975: Harm Kuipers
- 1976: Piet Kleine
- 1977: Eric Heiden
- 1978: Eric Heiden
- 1979: Eric Heiden
- 1980: Hilbert van der Duim
- 1981: Amund Sjøbrend
- 1982: Hilbert van der Duim
- 1983: Rolf Falk-Larssen
- 1984: Oleg Bozjev
- 1985: Hein Vergeer
- 1986: Hein Vergeer
- 1987: Nikolaj Guljajev
- 1988: Eric Flaim
- 1989: Leo Visser
- 1990: Johann Olav Koss
- 1991: Johann Olav Koss
- 1992: Roberto Sighel
- 1993: Falko Zandstra
- 1994: Johann Olav Koss
- 1995: Rintje Ritsma
- 1996: Rintje Ritsma
- 1997: Ids Postma
- 1998: Ids Postma
- 1999: Rintje Ritsma
- 2000: Gianni Romme
- 2001: Rintje Ritsma
- 2002: Jochem Uytdehaage
- 2003: Gianni Romme
- 2004: Chad Hedrick
- 2005: Shani Davis
- 2006: Shani Davis
- 2007: Sven Kramer
- 2008: Sven Kramer
- 2009: Sven Kramer
- 2010: Sven Kramer
- 2011: Ivan Skobrev
- 2012: Sven Kramer
- 2013: Sven Kramer
- 2014: Koen Verweij
- 2015: Sven Kramer
- 2016: Sven Kramer
- 2017: Sven Kramer
- 2018: Patrick Roest
- 2019: Patrick Roest
- 2020: Patrick Roest
- 2022: Nils van der Poel
- 2024: Jordan Stolz
- 2026: Tbd
Uoffisiell mester = 1889 = Vinne alle tre distansene.0 · 0Uoffisiell mester = 1890 – 1891 = Vinner av tre av fire distanser.
Mester = 1893 – 1907 = Vinner av minst tre av fire distanser.0 · 0Mester = 1908 – 1914, 1922 – 1925 = Vinner av minst tre av fire distanser, ellers laveste plassiffer, deretter poeng.
Mester = 1926 – 1927 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter høyeste poeng (regnet utfra gyldig distanseverdensrekord i prosent).0 · 0Mester = 1928 – 1986 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter laveste samlet tidspoeng.
Mester = 1987 – nåtid = Kun laveste poengssum.
1996 – 2019 = Felles arrangement med kvinner.0 · 02020 – nåtid = Felles arrangement med Sprint-VM for kvinner og menn.