Eisstadion Inzell
Inzell
![Tysklands flagg](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Flag_of_Germany.svg/22px-Flag_of_Germany.svg.png)
Eisstadion (1965-)
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,14,47.752439,12.752364,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Eisstadion_Inzell&revid=22358365&groups=_b26b814132522d13300f47d20113590a0dae2ee4)
Eisstadion Inzell
47°45′09″N 12°45′09″Ø
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Inzell.jpg/250px-Inzell.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Ludwig-Schwabl-Stadion_Inzell.jpg/250px-Ludwig-Schwabl-Stadion_Inzell.jpg)
Eisstadion Inzell, også kalt Max Aicher Arena, er en skøytehall i den tyske vintersportsbyen Inzell. Fram til utgangen av 2009 var det en utendørs bane kalt Ludwig-Schwabl-Stadion.
I 1959 ble det anlagt en skøytebane på sjøen Frillensee, ca. 5 km øst for byen og 923 moh, som bl.a. var arena for de vesttyske mesterskapene i disse årene. I 1963 ble skøyteaktiviteten flyttet ned til Inzell, da det ble anlagt en naturisbane ved bredden av sjøen Zwingsee, der banen ligger i dag. I 1965 startet arbeidene med kunstisbanen. Den ble åpnet i desember samme år, som den første kunstisbanen i det daværende Vest-Tyskland. Sportforum Hohenschönhausen i Øst-Berlin var Tysklands og verdens første (én dag før Herenveen), disse ble åpnet to år tidligere.
Eisstadion som ligger 691 moh. og etter hvert Ludwig-Schwabl-Stadion (navnebytte mellom 1979 og 1982) ble fram til innendørsbanene begynte å komme på slutten 1980-tallet, regnet som verdens nest raskeste skøytebane etter Medeo-banen i Alma Ata. Allerede den første sesongen fikk banen sine første to verdensrekorder – ved nederlenderen Ard Schenks 4.26,2 på 3 000 m og 2.05,3 på 1 500 m. Siden er det satt mer enn 60 verdensrekorder på banen, den siste av østtyske Karin Enke med 2.02,23 på 1 500 m i 1986.
Både Fred Anton Maier (3 000 m, 5 000 m og 10 000 m), Per Willy Guttormsen (10 000 m), Ivar Eriksen (1 000 m) og Geir Karlstad (10 000 m) har satt verdensrekord på Inzell-isen.
VM enkeltdistanser 2005 ble det siste mesterskapet som ble arrangert på utendørsbanen i Inzell.
Mesterskap i Inzell og mestere
- 1969 EM, menn – Dag Fornæss
- 1971 VM sprint – Erhard Keller og Ruth Schleiermacher
- 1972 EM, kvinner – Atje Keulen-Deelstra
- 1974 VM, menn – Sten Stensen
- 1977 VM junior – Eric Heiden og Kim Kostron, begge USA
- 1979 VM sprint – Eric Heiden og Leah Mueller
- 1982 VM, kvinner – Karin Enke
- 1986 VM, menn – Hein Vergeer
- 1991 VM sprint – Igor Zjelezovskij og Monique Garbrecht
- 1996 VM – Rintje Ritsma og Gunda Niemann-Kleemann
- 2001 VM sprint – Michael Ireland og Monique Garbrecht
- 2005 VM enkeltdistanser – Rune Stordal, Even Wetten m.fl.
- 2011 VM enkeltdistanser – Håvard Bøkko, Bob de Jong m.fl.
Se også
Kilder
- Banens hjemmeside
- DEC Frillensees hjemmeside
- Speed Skating News - Banerekorder, verdensrekorder og mesterskap
- Speed Skating News - Banerekorder og resultater fra naturisbanen ved Zwingsee
- Speed Skating News - Banerekorder og resultater fra skøytebanen på Frillensee
- Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl for utendørsbanen «Eisstadion Inzell» og «Ludwig Schwabl Stadion»
- Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl for innendørsarenaen «Max Aicher Arena»
- Skateresults – Beskrivelse av banen
- v
- d
- r
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/International_Skating_Union.svg/40px-International_Skating_Union.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Speed_skating_pictogram.svg/40px-Speed_skating_pictogram.svg.png)
- 1893: Amsterdam
- 1894: Stockholm
- 1895: Hamar
- 1896: St. Petersburg
- 1897: Montréal
- 1898: Davos
- 1899: Berlin
- 1900: Kristiania
- 1901: Stockholm
- 1902: Helsingfors
- 1903: St. Petersburg
- 1904: Kristiania
- 1905: Groningen
- 1906: Helsingfors
- 1907: Trondhjem
- 1908: Davos
- 1909: Kristiania
- 1910: Helsingfors
- 1911: Trondhjem
- 1912: Kristiania
- 1913: Helsingfors
- 1914: Kristiania
- 1915–1921: Ikke arrangert
- 1922: Kristiania
- 1923: Stockholm
- 1924: Helsingfors
- 1925: Oslo
- 1926: Trondhjem
- 1927: Tammerfors
- 1928: Davos
- 1929: Oslo
- 1930: Oslo
- 1931: Helsingfors
- 1932: Lake Placid
- 1933: Trondheim
- 1934: Helsingfors
- 1935: Oslo
- 1936: Davos
- 1937: Oslo
- 1938: Davos
- 1939: Helsingfors
- 1940–1946: Ikke arrangert
- 1947: Oslo
- 1948: Helsingfors
- 1949: Oslo
- 1950: Eskilstuna
- 1951: Davos
- 1952: Hamar
- 1953: Helsingfors
- 1954: Sapporo
- 1955: Moskva
- 1956: Oslo
- 1957: Östersund
- 1958: Helsingfors
- 1959: Oslo
- 1960: Davos
- 1961: Göteborg
- 1962: Moskva
- 1963: Karuizawa
- 1964: Helsingfors
- 1965: Oslo
- 1966: Göteborg
- 1967: Oslo
- 1968: Göteborg
- 1969: Deventer
- 1970: Oslo
- 1971: Göteborg
- 1972: Oslo
- 1973: Deventer
- 1974: Inzell
- 1975: Oslo
- 1976: Heerenveen
- 1977: Heerenveen
- 1978: Göteborg
- 1979: Oslo
- 1980: Heerenveen
- 1981: Oslo
- 1982: Assen
- 1983: Oslo
- 1984: Göteborg
- 1985: Hamar
- 1986: Inzell
- 1987: Heerenveen
- 1988: Alma-Ata
- 1989: Oslo
- 1990: Innsbruck
- 1991: Heerenveen
- 1992: Calgary
- 1993: Hamar
- 1994: Göteborg
- 1995: Baselga di Pinè
- 1936: Stockholm
- 1937: Davos
- 1938: Oslo
- 1939: Tammerfors
- 1940–1946: Ikke arrangert
- 1947: Drammen
- 1948: Åbo
- 1949: Kongsberg
- 1950: Moskva
- 1951: Eskilstuna
- 1952: Karleby
- 1953: Lillehammer
- 1954: Östersund
- 1955: Kuopio
- 1956: Kvarnsveden
- 1957: Imatra
- 1958: Kristinehamn
- 1959: Sverdlovsk
- 1960: Östersund
- 1961: Tønsberg
- 1962: Imatra
- 1963: Karuizawa
- 1964: Kristinehamn
- 1965: Uleåborg
- 1966: Trondheim
- 1967: Deventer
- 1968: Helsingfors
- 1969: Grenoble
- 1970: Milwaukee
- 1971: Helsingfors
- 1972: Heerenveen
- 1973: Strömsund
- 1974: Heerenveen
- 1975: Assen
- 1976: Gjøvik
- 1977: Keystone
- 1978: Helsingfors
- 1979: Den Haag
- 1980: Hamar
- 1981: Sainte-Foy
- 1982: Inzell
- 1983: Karl-Mark-Stadt
- 1984: Deventer
- 1985: Sarajevo
- 1986: Den Haag
- 1987: Milwaukee
- 1988: Skien
- 1989: Lake Placid
- 1990: Calgary
- 1991: Hamar
- 1992: Heerenveen
- 1993: Berlin
- 1994: Butte
- 1995: Savalen
(menn og kvinner)
- 1996: Inzell
- 1997: Nagano
- 1998: Heerenveen
- 1999: Hamar
- 2000: Milwaukee
- 2001: Budapest
- 2002: Heerenveen
- 2003: Göteborg
- 2004: Hamar
- 2005: Moskva
- 2006: Calgary
- 2007: Heerenveen
- 2008: Berlin
- 2009: Hamar
- 2010: Heerenveen
- 2011: Calgary
- 2012: Moskva
- 2013: Hamar
- 2014: Heerenveen
- 2015: Calgary
- 2016: Berlin
- 2017: Hamar
- 2018: Amsterdam
- 2019: Calgary
(menn og kvinner / sprint og allround)